Anmeldelse: The Gentlemen

Vi er tilbake i en hardkokt britisk krimverden, åsted London, med dop, banneord, og det faktum at det er alt for lett å rote seg inn i noe større enn hva man hadde intensjoner om. Høres det kjent ut?

Dette var blant annet det mest ikoniske med filmen Snatch. Det er tjue år siden Snatch kom ut – og nå er The Gentlemen her, begge med filmsignaturen til Guy Ritchie i både stil og form.

Vi møter Mickey Pearson (Matthew McConaughey), kongen av marijuana – eller som de også kaller det i London, «bush». Han har store plantasjer under radaren for loven og planlegger nå å gå av med pensjon, samt selge hele sin bedrift. Mickey sitter høyt blant eliten og har alltid sørget for å holde en sterk posisjon blant eliten, og samtidig som folk flest vet hva han driver med og kjenner hans navn.

Det er dog ofte slik at når kriminelle handler med kriminelle blir det hele særdeles opportunistisk fra begge sider. Samtidig har vi Hugh Grant som sitter på en hel del informasjon og truer med å gå til pressen.

Dette er rammefortelling, men som vi kjenner godt til denne form for Guy Ritchie-film vet at det skjer det en hel del uforutsette hindringer som må nøstes opp underveis. Ikke minst med en herlig form for humor som bare bygger seg opp jo lenger ut i filmen vi kommer. På et tidspunkt får Charlie Hunnams karakter beskjed om at han må begynne å investere i fallskjerm. Når du ser øyeblikket så flirer du godt du også.

Når man anmelder en slik film som dette er det lite vi kan si om historien, det meste vil avsløre noe, så det det får holde med det vi har fortalt her.

Men vi kan drøfte noe. Jeg skulle ønske at selve plottet var hakket tøffere i spenningsoppbyggingen. Det er lett å sammenligne med Snatch – som fungerte som en intensiv flettverkshistorie. The Gentlemen, på sin side, er langt større grad rett frem i sitt narrativ. Den har noen fine vendinger, men det hadde vært ønskelig om disse kom enda mer overraskende på. Kanskje har vi lært å kjenne Guy Ritchie litt for godt?
Likevel har filmen et godt plott. Det er mange elementer som brukes og som krydrer filmen med mye humor på flere forskjellige måter. Et av mine høydepunkter er The Toddlers. Unggutter som har havnet utpå feil plan, som bokser hos Coach (Colin Farrell) for å bli rettledet til et bedre liv, men som driver kriminalitet, filmer dette og lager musikkvideoer av det de driver med. Dette er nok den mest korttenkte gruppen, men jaggu trenger vi dem for filmens skyld. På et vis skulle jeg gjerne sett filmen fortalt fra Coach sitt synspunkt i Snatch-stil, men så er det tross alt ikke en ny Snatch-film vi skal se heller, og det er bra!

Stilistisk sett er The Gentlemen uten tvil en Guy Ritchie-film. Det fortelles en versjon og spoles tilbake, det klippes rytmisk og utsnittene er nøye planlagt. Språket, trusler, våpen og vold, rasistisk språk … Det er også viktig å påpeke at filmene til Ritchie også florerer av store kjente skuespillernavn og denne filmen er intet unntak.

På humor og stil gjør Ritchie alt rett, absolutt alt. Du kunne sett denne filmen uten å vite hvem som hadde regissert den og aldri tatt feil. Men filmen våger ikke stå helt på kant i fortellingen, men står hele tiden på trygg grunn. Dette gjør at The Gentlemen får terningkast fire. Men det er en sterk firer og det er ikke langt unna en femmer, men allikevel lander terningen på fire. Dessverre!

Det er dog en god film og liker du Ritchie-filmene blir du absolutt ikke skuffet, heller ikke om du vil se en kul gangster-komedie. Den er absolutt verdt å se og anbefales.