Anmeldelse: The Disaster Artist

James Franco (midten) imponerer som Tommy Wiseau i The Disaster Artist, mener KINOMAGASINETs anmelder.

The Disaster Artist er en fantastisk film, basert på en av verdens dårligste filmer (The Room), hvor James Franco gjør en av sine beste skuespillerprestasjoner så langt i karrieren.

Jeg hadde faktisk ikke sett The Room før jeg så traileren til James Francos nye film The Disaster Artist. Alt jeg visste var bare at det var en svært dårlig film som hadde blitt populær i USA. Jeg gikk inn i kinosalen og forventet en hysterisk morsom, men harmløs komedie. Jeg trodde jeg skulle le av rekonstruksjoner av verdens dårligste film – og å le av Franco sin framstilling av det enigmatiske romvesen som er skuespilleren/personen Tommy Wiseau. The Disaster Artist viste meg at det ikke er sant. It’s bullshit. It’s not!

Filmen begynner med å fortelle om Greg Sestero (Dave Franco). Greg er en aspirerende skuespiller, men han er altfor sjenert. En dag møter han Tommy Wiseau (James Franco). Tommy ser ut og oppfører seg som et slags romvesen som prøver å gjøre det han tror mennesker gjør. Han sier til Greg at de er på samme alder, selv om Tommy ser ut 20 år eldre. Han lover han kommer fra New Orleans, mens dialekten hans vitner mer om Øst-Europa. Han også har endeløse mengder av penger, av en eller annen grunn.

Greg ender opp med å flytte til Los Angeles med sin nye bestevenn Tommy, da de finner ut det millioner andre har funnet ut i Hollywood – byen bryr seg ikke om deg eller drømmene dine, og det er altfor vanskelig å gjennomføre din drøm. Vær trygg på at filmens handling er velskrevet og ikke vil nevne brystkreft uten grunn og glemme det etter fem sekunder (ja, dette skjer i The Room).

Her snur filmen alle forventningene mine. The Disaster Artist er morsom nok at du kommer til å le så mye du kan gråte, men den er også en søt og hjertefølt film og vennskap og drømmer. Sentralt i alt dette står vennskapet mellom Greg og Tommy. Fans av James Franco og Seth Rogen blir ikke overrasket over dette, da Pineapple Express og This is The End også handler om merkelige venner. Forholdet mellom Tommy og Greg føles ekte ut, de tar vare på hverandre selv om de noen ganger nesten vil drepe hverandre. Det er ikke overraskende heller at James og Dave Franco, som brødre i virkeligheten, har veldig god kjemi sammen.

Den ene kjente skuespilleren og filmskaperen dukker opp i The Disaster Artist. Fra Kevin Smith, Kristen Bell og J.J. Abrams som snakker om hva The Room betyr for dem, til utallige gjesteopptredner der gode komikere og skuespillere framstiller verdens verste dramatiske skuespillere. Selv om det er morsom å se på en scene og si «Hei, det er han fra den filmen!» blir det litt for distraherende da absolutt alle rollene i filmen spilles av store kjendiser.

James Franco gir en prestasjon minst verdt en Oscar-nominasjon. Han ikke bare imiterer Tommy Wiseau, han blir Tommy. Du merker at Franco hadde det ganske gøy under innspilling mens han prøver å kaste en ball som om ingen andre har kastet en ball, eller da han snakker som om han har aldri hørt om grammatikk.

Tommy blir aldri framstilt som en helt eller et feilfri geni. The Disaster Artist skjuler aldri at Tommy var sent hver dag til sin egen film, at han mishandlet crewet, at han ikke ville betale for air-condition selv om han brukte seks millioner dollar på filmen.

Om du er en aspirerende skuespiller, regissør, maler, musiker eller forfatter, kan du kjenne deg igjen i historien til Tommy Wiseau. The Disaster Artist lykkes i å vise en historie om drømmer, og hvor verdt det er å følge dem, uansett hvor gale de er. Hi doggy!