Anmeldelse: The Bye Bye Man

LITE IMPONERENDE: KINOMAGASINETs anmelder lot seg ikke imponere av The Bye Bye Man.

The Bye Bye Man er en kjedelig, generisk og fantasiløs produksjon, og mest sannsynlig sesongens minst skremmende skrekkfilm.

The Bye Bye Man er grøsserfortellingen om tre unge studenter som flytter inn i et hus som viser seg å inneha mystiske og mørke krefter. Anslaget begynner med at en mann vi ikke kjenner løper rundt og sier «ikke tenk det, ikke si det,» om og om igjen før han skyter en rekke mennesker med hagle. Ikke overraskende viser det seg at våre venner har flyttet inn i huset som tidligere tilhørte denne mannen.

Filmens hovedkarakter, Elliot (Douglas Smith), hører en kveld lyden av mynter som treffer bakken. Dette leder han til et nattbord hvor det i en skuff står skrevet hundrevis av ganger: «Ikke tenk det, ikke si det». Etter litt graving i skuffen finner han en annen innskrift: «THE BYE BYE MAN».

Filmens første og største problem ligger i konstruksjonen av filmens terror: «The Bye Bye Man». Til å begynne med er dette er usedvanlig lite fryktinngytende navn. Videre er denne skapningen en vanvittig ordinær og, igjen, ekstremt lite fryktskapende resultat av dårlig data-effekter, og det samme gjelder hundeskapningen han har ved sin side.

Filmens historie lyder slik at den som hører navnet «The Bye Bye Man» vil bli drevet til vanvidd og begå forferdelige handlinger, som å drepe de rundt seg. Filmen antyder at hendelser som skolemassakre (som for eksempel Columbine, som blir nevnt i filmen) er forbrytelser begått av personer som blir terrorisert av denne onde skapningen, noe som er ganske så hårreisende så vel som provoserende.

The Bye Bye Man er et sammensurium av elementer hentet fra skrekkfilmhistorien, og således oppleves filmen på godt og vondt som noe man i aller høyeste grad har sett før. På den positive siden forsøker filmen å se tilbake til klassiske skrekkfilmer ved å skape en ny figur, et nytt skrekk-ikon slik som Freddy Krueger (A Nightmare on Elm Street), Jason Vorhees (Friday the 13th) og Michael Myers (Halloween). Problemet er dermed at denne Bye Bye Man rett og slett ikke er skremmende nok til å kunne måle seg med disse andre ikonene.

Filmen er på de fleste måter en generisk og kjedelig grøsser. Den ser i alt for stor grad tilbake til eldre og bedre skrekkfilmer, og fremstår som et klipp-og-lim-prosjekt basert på disse inspirasjonskildene. Hovedrollene er besatt av det som fremstår som stive, uengasjerte og uerfarne skuespillere, selv om deler av skylden også ligger på det fantasiløse og klisjéfulle manuset. Filmen er også visuelt kjedelig og bærer preg av ordet standard. Både filmspråket, bruk av lyd (og selvfølgelig såkalte jump scares), fargepallett – her er alt rett og slett standard.

The Bye Bye Man ser tilbake i grøsserhistorien og forsøker å være en klassisk grøsser med et skrekk-ikon som kilde til terror. Filmen har gode intensjoner, men fremstår som en klisjé, og fremfor alt er det en svært generisk produksjon som dessverre har veldig lite grøss å by på.

Med dette er The Bye Bye Man en av årets minst skremmende skrekkfilmer, og det er lite sannsynlig at den vil tilfredsstille skrekkfilm-fans som har kjennskap til sjangeren. For de som ikke liker skrekkfilmer er den likevel altfor nedstøpt i sjangeren, og har lite å tilby utover mislykkede forsøk på skrekk.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.