Anmeldelse: Ted 2

Mark Wahlberg som John Bennett og Seth MacFarlane som Ted (samt regi og co-manus-ansvarlig) innfrir ikke med Ted 2, mener KINOMAGASINETs anmelder.

Vil du se en god komedie? Da bør du styre unna Ted 2.

Seth MacFarlane gjorde braksuksess med sin første spillefilm Ted i 2012. Filmen ble godt likt av både publikum og filmkritikerne, så det var nok ingen som reagerte med overraskelse da det ble annonsert at en oppfølger var på vei. Nå er oppfølgeren endelig her, men Ted 2 er dessverre ingenting å skryte over.

I Ted 2 får vi et gjensyn med kosebamsen (Seth MacFarlane) og hans bestevenn, John (Mark Wahlberg). Mye har skjedd siden sist. Ted har giftet seg og John har vært gjennom en skilsmisse. Ted og kona, Tami-Lynn, bestemmer seg for å løse alle sine ekteskapsproblemer med å få et barn, men dette viser seg å bli en utfordring ettersom Ted blir ansett som «eiendom», ikke en «person». Dermed starter kampen om å skaffe Ted borgerrettighetene sine, og med seg på laget er den ferske advokaten Samantha (Amanda Seyfried).

Det er vanskelig å forstå at de samme manusforfatterne som sto bak den originale og morsomme Ted har skrevet manuset til denne veldig svake oppfølgeren. Der første filmen var morsom og oppfinnsom, er Ted 2 kjedelig, med en barnslig og oppbrukt humor. Om du er glad i den karakteristiske humoren til Seth MacFarlane og liker Family Guy, American Dad, Ted og A Million Ways to Die in the West, kommer mest sannsynlig Ted 2 til å bli en stor skuffelse. Disse seriene og filmene er morsomme på grunn av originaliteten og den intelligente bruken av popkulturelle referanser. Jeg har sett nok episoder av Family Guy til å gjenkjenne mange av de samme vitsene som dukker opp i Ted 2, og får allerede etter de første ti minuttene av filmen følelsen av at «dette har jeg sett og hørt før». Denne følelsen følger meg gjennom hele filmen, og slipper aldri helt taket.

Ted 2 prøver veldig hardt å være morsom, men får det aldri helt til. Etterhvert blir jeg lei av de uendelige vitsene om sæd og peniser, og jeg begynner å kjede meg. Humoren i Ted 2 er barnslig, men alt annet enn barnevennlig. Ikke misforstå meg, jeg liker drøye vitser, og om de er utført rett kan denne typen humor være hysterisk morsom. Problemet med Ted 2 er at det er en komedie som ikke er særlig morsom.

Filmen er best når den klarer å kombinere humoren med en solid historie, men dette er sjeldent tilfellet. I løpet av filmen humret jeg et par ganger, og lo høyt en gang. En scene med Ted og John som «krasjer» en improforestilling og gjør narr av skuespillerne er filmens beste scene, men dessverre varer ikke denne scenen lenger enn ett minutt.

MacFarlane prøver å redde filmen ved å bruke mange forskjellige kjendiser i cameos (Liam Neeson, Jay Leno, Sam J. Jones, Tom Brady), men dette mislykkes totalt. Scenene med disse kjendisene er elendig skrevet og ofte uforståelige, og jeg får følelsen av at de kun er til stede for å hale ut tiden. Når til og med karakteren til skuespillerlegenden Morgan Freeman fremstår som kjedelig og unødvendig, vet man at Ted 2 har falt ned i et hull den aldri vil klare å klatre ut av.

Jeg har absolutt sansen for politisk ukorrekt humor, som MacFarlane er blitt så kjent for, men Ted 2 er et eksempel på hvor dårlig resultatet kan bli når filmskaperen fokuserer på gjenbruk og «enkle løsninger» i stedet for originalitet og kvalitet.

Ted 2 er et perfekt eksemplar på enda en Hollywood-oppfølger vi kunne vært foruten.

Stor takk til Bryne Kino for presseadgang.