Anmeldelse: Staying Alive

Staying Alive fikk terningkast fire av KINOMAGASINETs anmelder.

Staying Alive er en realistisk skilsmissefarse sett fra kvinnens ståsted.

I starten skildrer Staying Alive et ordinært ektepar som ser ut til å trives i hverandres selskap. Marianne (Agnes Kittelsen) og Håkon (Anders Baasmo Christiansen) får meg til å trekke på smilebåndet helt fra starten av da Marianne byr opp Håkon til en nokså godt koreografert dans til Johnny Logans store slager Hold Me Now.

Lykken i Marianne og Håkons ekteskap varer ikke lenge, men jeg fortsetter likevel å humre og le. Mariannes reaksjoner er mange da hun får vite at Håkon har vært utro. Regissør og manusforfatter Charlotte Blom klarer virkelig å gi triste, tragiske og vanskelig ting en helt annen undertone.

Agnes Kittelsen gjør en svært god rolle i Staying Alive. Kittelsen får fram den ordrappe og satiriske Marianne i de opphetede situasjonene, men får også fram sinne, aggresjon og sårhet i møte med det sviket hun har opplevd.

Baasmo Christiansen takler rollen godt som «den skyldige» som forstår at han har gjort livet til ett eneste virvar.

Diskusjonene dem i mellom blir mange, og nettopp dette samspillet skaper humor og engasjement. Jeg blir sittende som en tredjeperson som spent følger med på hvilke ord som skal benyttes som brutale våpen neste gang.

Linn Skåbers rolle, som den lojale og lite objektive venninnen Kristin, kan nok få hvem som helst til å le. Hun er på hugget med en gang, og føler et stort behov for hevn mot Håkon. Samtidig forsøker hun å overbevise Marianne om både det ene og det andre ved å hevde at hun «har lest det» både her og der.

Charlotte Blom er en én av mange norske regissører som spillefilmdebuterer i år. Tidligere har hun regissert kortfilmer som blant annet Kjære Lisa, som blir beskrevet som en nokså bittersøt film. Kjære Lisa er en film hvor de alvorlige delene av livet får noe søtlig over seg med Bloms skarpe og sjarmerende humor. Mye av dette ser man også i Staying Alive. Humoren er som regel ikke påtrengende; den bare er der, og det fungerer svært ofte.

Jeg vil ikke gå i ”den fellen» at jeg ser kvinnelige synsvinkler i filmen med en gang jeg ser at filmen har en kvinnelig regissør, for slik trenger det nødvendigvis ikke å være. Men nettopp det kvinnelige synspunktet på utroskap og skilsmisse kommer tydelig fram i Staying Alive, og dette er på ingen måte noe negativt. Vi får se en følelsesmessig reise med både oppturer og nedturer hvor både aggresjon, tristhet og savn får store roller.

På mange måter blir denne filmen veldig ordinær. Både dramaturgi, foto og klipp er utført på nokså streite måter, og jeg savner et lite løft. Litt mer nyskapende og kreative løsninger kunne tilført Staying Alive en del, og vært med på å heve helhetsinntrykket av den.

Den norske artisten Stein Torleif Bjella debuterer på lerretet med en liten rolle i filmen. Også den irske stjernen Johnny Logan dukker opp som seg selv, uten at jeg forstår den helt store motivasjonen bak det.

Jeg humrer, smiler og ler gjennom store deler av filmen, men får aldri de helt store latterutbruddene. Det hele ender med at jeg sitter igjen med en noe ufullstendig følelse.

Historien fører ikke helt fram, og hele skilsmisseberetningen blir alt i alt noe vag. I begynnelsen har filmen en god nerve, men etter hvert som minuttene flyr av sted skjener fokuset litt ut på siden.

Energien i filmen blir stadig mindre, og småhistorier med Mariannes foreldre, Kristins type, Johnny Logan og andre elementer tar opp mye plass uten at det fører noe sted.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.