Anmeldelse: Star Wars The Rise of Skywalker

Mer Star Wars får du ikke enn det du får fra The Rise of Skywalker. Og det er mye.

Star Wars: The Rise of Skywalker er et romeventyr fylt med fart, spenning, mysterier, nye planeter og ansikter og ikke minst – stjernekrig!

Finalen er med på å utvide og gi tyngde til Star Wars-mytologien som har eksistert i 42 år.

 

Filmen har dog litt for mye av det gode og filmskaper Abrams & Co. tørr ikke å være like utfordrende som forgjengeren. Men jeg sitter igjen med en lyst om å se alt på nytt, ikke bare denne filmen, men hele pakka (unntatt episode I, II og III) med god samvittighet. Dette er en avslutning av serien som jeg føler er verdig for fansen i meg.

Etter en god dytt av Rian Johnson – regissør av Star Wars: The Last Jedi (2017) – inn i en mer filmkunstnerisk og modigere Star Wars verden, har Disney tatt valget om å avslutte på stødig bakke. Men sprekkene fra Johnsons provosering merkes. Han viste at det var mulig å gjøre Star Wars dypere og større, og det har J.J Abrams (regissør av The Force Awakens og The Rise of Skywalker) ikke oversett.

De nye planetene tilbyr mystikk og utvidelse av universet. De nye karakterene i persongalleriet er ikke overfladiske tilskudd: de tilbyr mer bakgrunnshistorie til de nye hovedfigurene, Poe, Finn og Rey, som skaper dybde i Star Wars og i karakterene selv.

Når John Williams mesterstykke sprenger i høytalerne og teksten ruller kan jeg ikke gjøre annet enn å smile bredt.

Jeg elsker at jeg ikke har aning om hva som skal skje og at jeg må lese meg kort opp på hva som har skjedd. En energisk start ender opp med å bli min favoritt åpning fra en Star Wars-film.

Skuespillerne Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega og Oscar Isaac spiller sine karakterer med ekstrem sjarme, stor kjemi og humor. Noe som gjør dem til en herlig gjeng å tilbringe 142 minutter med. De har alle hatt en lang reise siden The Force Awakens, og de har fortsatt mye å oppleve, oppdage og erfare.

Eventyret tar de med på en enorm reise til ukjente (og noen kjente) planeter. Filmen gir meg noe av alt, både emosjonelle øyeblikk og imponerende actionsekvenser som har en mening og utvikling for de involverte.

Kylo Ren (spilt av Adam Driver) fortsetter å være den mest interessante i Star Wars-universet med sin forvridde historie, men med hjelp av nye (og gamle) karakterer får Poe, Finn og Rey også mer dimensjon til sine utviklinger.

Historien og handlingsforløpet kunne nesten vært en egen trilogi, men Abrams gjør en «knakende» god jobb på å stramme inn forløpene og klarer samtidig å holde på øyeblikkene som betyr noe. Dette gjør filmen til en enda bedre opplevelse og får meg til å føle meg som om jeg faktisk har vært på en reise gjennom verdensrommet. Jeg blir dratt inn i en verden hvor det eneste som betyr noe er kampen mellom det gode og det onde.

Dette er ikke bare en Star Wars-film, det er en avslutning på en saga. Med det så vil det naturligvis være nostalgi, og det er det mye av, men filmen klarer fortsatt å ankre seg i originalitet som gjør at nostalgien knyttes opp til handlingen og er ikke bare tilstede for å tilfredsstille fansen.

Det kan hende filmen på sikt blir sammenlignet som en bedre versjon av Return of The Jedi, men for meg så fyller The Rise of Skywalker seg med så mye mer av alt, at det ender opp med å bli en kombinasjon av alle Star Wars– filmene.

Den klarer å omhandle så mye av Star Wars-mytologien, og samtidig være vellykket at det blir bare imponerende.

Med Star Wars: The Rise of Skywalker så føles og er Skywalker-sagaen komplett.