Anmeldelse: Shelley

IKKE EN FULLTREFFER: Shelley har blitt en lite helhetlig film i sin sjanger.

Shelley er en psykologisk grøsser om ondskapen som omringer et barn på vei. Filmen har gode skuespillerprestasjoner, og klarer å skape en mørk og truende atmosfære, men har dog sine svakheter.

Denne grøsserfilmen er skrevet og regissert av Ali Abbasi med norske Ellen Dorrit Petersen i en av hovedrollene.

Rumenske Elena (Cosmina Stratan) flytter til en isolert bolig ved en innsjø langt inne i en skog for å jobbe som hushjelp for Louise (Ellen Dorrit Petersen) og Kasper. Louise og Kasper bor så isolert fordi de ønsker å være i harmoni med naturen, og fornekter det moderne liv ved å leve uten mobiltelefoner og elektrisitet.

Louises store drøm er å bli mor, men hun kan ikke få barn. Mot en stor betaling går Elena med på å være surrogatmor og føde Louise og Kaspers barn, men det tar ikke lang tid før det blir tydelig at Elenas svangerskap ikke går som normalt.

Cosmina Stratan gjør en god rolle som Elena, den rumenske hushjelpen som har forlatt hjemlandet for å tjene penger slik at hun kan gi sin unge sønn, som bor sammen med sine besteforeldre, et bedre liv i fremtiden. Mot at hun er surrogatmor for Louise og Kasper har de lovet å betale henne godt så fort barnet er født.

Stratan gjør en veldig god jobb i forandringen hennes karakter gjennomgår. Hun starter som en hushjelp fra utlandet som føler seg ute av sitt element, i skogen uten elektrisitet, og savner sønnen sin. Hun blir imidlertid fort glad i Louise og Kasper, og gleder seg over å få bære frem et barn for dem. Når barnet begynner å vokse i magen får hun flere og flere plager. Følelsen av at svangerskapet er preget av ondskap vokser, og Elena blir mer og mer redd.

Filmfotograf Sturla Brandt Grøvelen benytter anledningen til å filme med naturlige lyskilder, på bakgrunn i at huset mangler elektrisitet. Dette resulterer i at mange av sekvensene inne i huset blir veldig mørke, og filmen bruker dette som en stemningssetter. Dette fungerer effektivt nok, men det blir til tider overdrevet og gir lite oversikt over hva som befinner seg i bildet. Kamerabruk som dette bærer preg av at det forsøkes å bygge opp så mye grøss som mulig uten at det nødvendigvis gir mening i forbindelse med den aktuelle sekvensen.

Filmen bruker alle virkemidler som er mulig i forsøket på å bygge en mørk atmosfære. En mørk atmosfære blir det riktignok, men det blir uklart hva som faktisk er kilden til skrekk i denne filmen. For eksempel brukes det mye bilder av vann, som mørke bilder av innsjøen rett utenfor huset i skogen, hvor innsjøen presenteres som noe truende. Shelley er en film i tradisjon med Rosemarys baby, som handler om frykten for et barn under svangerskapet, og ondskapen barnet muligens fører med seg.

Filmen bruker også en mengde såkalte jump scares, som forsøker å få tilskueren til å bli skremt uten at det faktisk finnes en truende situasjon. Filmen benytter seg av de nevnte mørke bildene og plutselig høy lyd for å skape denne effekten.

Shelley framstår som en grøsser som ikke helt klarer å finne sitt eget uttrykk. Filmen benytter seg av for mange typiske sjangertrekk i en miks som til slutt befester seg som en underveldende grøsser.