Anmeldelse: Ordets makt

Neïla Salah (Camélia Jordana) er en ung fransk kvinne med arabisk opphav, som til tross for en fattig oppvekst har lyktes å komme inn på jusstudiet ved universitetet. Hun spiller hovedrollen i Ordets makt.

Ordets makt er en film som ikke byr på så mye nytt, men den er varm, underholdende og jeg lo mange mange ganger.

Forstadsjenta Neïla Salah er en ung arabisk førsteårsstudent med store drømmer om å bli advokat.

Etter å ha reist den lange veien til skolen kommer hun fem minutter for sent til sin første time.

Noe som resulterer i en konfrontasjon med den beryktende og kyniske professor Pierre Mazard.

Knitringen fra tastaturene, som får det til å høres ut som om det regner innendørs, stopper.

Foran et stappfullt auditorium går Mazard løs på Neïla. Han balanserer på kanten av ytringsfriheten og faller over i et mer personlig angrep da Neïla svarer på professorens raptus.

Og siden Neila er av arabisk herkomst ender han dermed opp med å kritisere henne på et rasistisk vis. Dette ligger an til å få store følger da hendelsen blir filmet og spredd på sosiale medier.

Men så blir professoren og studenten «teamet opp» for at Neïla skal representere universitetet i en nasjonal retorikk-konkuranse. Dette er et tiltak Universitetets ledelse tenker er eneste mulighet for å renvaske Mazard.

Hun blir da hans «gode gjerning» er baktanken. Konflikten står nå hos den fornærmede studenten som står ovenfor to valg, renvaske Mazard, eller la han brenne som den rasisten han for mange ser ut til å være. Mazard blir hennes mentor og her begynner reisen hvor de to må kjenne på sine egne utfordringer og utfordringene overfor hverandre. Blir hun hans frelse eller hans undergang? Det som etterhvert er i ferd med å oppstå er et utenkelig vennskap.

Neïla er vokst opp og lever blant stereotypiske forstadsbarn. Det er tydelig at hun er den flinke og at alle de andre er veldig klar over dette. I en scene spiller hun og vennene et fantasy-kortspill hvor Neïla ender som varulv. «Jeg trodde hun skulle bli advokat! Hun kan ikke være varulv og advokat samtidig», er det en som roper, mens de «disser» hverandre på forstadsungdoms-vis. Men er det ikke nettopp dette artisten Warren Zevon en gang lærte oss!? At alle advokater er varulver!? Ikke vet jeg.

Neïla forelsker seg etter hvert i barndomskompisen Munir som fremstilles som noe korttenkt, men kjekk. Samtidig dukker den unge mannen Benjamin opp ,som fremstilles som smart og kjekk. Begge disse motpartene spiller sine respektive viktige deler i filmen, men samtidig brygger det aldri til noen konflikt.

Dette er en meget god kvalitet ved nettopp denne filmen, den overdriver ikke. Ikke da konflikten med Mazard oppstår og heller ikke i kjærlighetstråden som spinnes parallelt. Og Munir har selvfølgelig et hjerte av gull. Som han selv sier da Neïla retter på fransken hans: «Jeg uttaler det kanskje feil, men jeg mener det».

Det er mye bra musikk i filmen. Men med så mye bra fransk rap og annen musikk, så hvorfor ikke bruke musikk på originalspråket?

Neïla Salah spilles av Camélia Jordana, mest kjent som musikk-artist. I den viktige rollen som Pierre Mazard finner vi veteranen Daniel Auteuil, en av Frankrikes mest anerkjente og prisbelønte skuespillere noensinne. Og det er nettopp i karaktergalleriet vi finner filmens kanskje sterkeste side. Camélia gjør en utrolig god jobb og jeg håper vi får se mye til henne i tiden fremover.

Dette er en film jeg kommer til å tenke tilbake på. Mye som ble sagt er til ettertanke som «veltalenhet handler også om å utnytte stillheten» og mer.

Den slår et slag for ytringsfriheten og at ting ikke alltid er som du tror. For eksempel kan det tenkes at Mazard bruker sin kynisme og retorikk i den tro at det skal vekke elevene og få dem til å tenke selv. Han viser til det faktum at dagens unge er mer opptatt av klær, sosiale medier og seg selv enn hva som virkelig betyr noe, og at dette fører til at de hogger ned en argumentasjon som for eksempel rasistisk uten å forstå hva som egentlig blir ytret.

Det er mange lag også ved Mazard og det er mange lag til denne filmen.

Forstadsjenta som begir seg ut på en reise som endrer hennes ytre klesmessig og sakte, men sikkert også endrer hennes indre. Vi kan spørre oss, er det å være flink og bryte ut en dum ting?

Filmen sier på ingen måte dette, men den handler også om det å være seg selv i nye omgivelser. For selv om Neïla kommer fra forstaden omgitt av stereotypi, er det ingen tvil om at hun har det som trengs for å nå langt. Og når alt kommer til alt er det ingen tvil om at Mazard er en vanvittig dyktig og god lærer!

Og hva så om filmens røde tråd ikke er helt original? Om du vil vinne publikum, glem hva de tenker. Kjør på! Og det klarer denne filmen helt utmerket.

Takk til Ski Kino for presseadgang.