Anmeldelse: Når jeg faller

Når jeg faller er et realistisk, lavmælt drama som gir et troverdig bilde av hovedkarakterens rusavhengighet.

Joachim har returnert fra rusrehabilitering.

Han lever derimot et dobbeltliv hvor jaget på neste rus driver ham.

Joachim lyver for psykologen, stjeler fra faren og jukser med tisseprøver for å tilsynelatende virke rusfri.

Midt opp i dette må Joachim plutselig ta seg av den åtteårige sønnen han aldri har møtt. Er det dette han trenger for å bli rusfri?

Når jeg faller er laget av Den norske filmskolens første masterkull.

Magnus Meyer Arnesen og Kristian Landmarks leverer et stabilt og troverdig manus. Tilskueren får et innsyn i hovedkarakterens kamp mot rusavhengigheten, hvor opp-og nedturene er intense.

Preben Hodneland gjør en sterk og overbevisende rolle som Joachim. Filmen preges av scener uten dialog, hvor mye av Joachims følelser kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk.

I slike scener klarer Preben å skape et autentisk bilde av en konfliktfull person. Vi får ingen bakgrunnshistorie om hvordan eller hvorfor Joachim havnet i denne situasjonen.

Fokuset i filmen er hva som skjer når Lukas entrer Joachims destruktive verden, og det er dette forholdet som gjør filmen interessant.

Kjemien mellom Preben Hodneland og Marius Aandal Pedersen (Lukas) fungerer svært godt, og preges av heftig dialog og utbrudd som er vonde å se på. Dette far-sønn forholdet gir mange hjerteskjærende scener i løpet av filmen.

Realismen i disse scenene forsterker dette, hvor det er få klipp og fraværet av musikk bygger opp denne autentisiteten. Regissøren klarer likevel å unngå at filmen blir for sentimental. Joachim plasseres aldri i en empatisk offerrolle. Filmen tilbyr en nøktern fremstilling av rusavhengighet som gjør at den oppleves troverdig.

Derimot er det visse elementer ved filmen som skurrer litt. Kranglene mellom Joachim og broren virker litt umotivert og forhastet. Kanskje er det kjemien mellom skuespillerne som ikke er optimal, men scenene er litt stive. I tillegg virker løsningene på slutten litt simplifiserte, men filmen henter seg inn i igjen rett før rulleteksten.

Når jeg faller er en stødig og god film. Filmen viser et usentimentalt og overbevisende portrett av en manns kamp mot rusavhengigheten. Magnus Meyer Arnesen viser seg som en svært lovende debutant, og jeg gleder meg til å se hva han får til neste gang.