Anmeldelse: Mysteriet Herr Link

Lett fordøyelig og sjarmerende for hele familien!

Det er definitivt en særegen sjarm som bygger seg rundt filmer som er laget med «stop-motion animasjon».

Filmer som først kommer til minne innenfor denne sjangeren er jo selvfølgelig klassikere som Flåklypa Grand Prix (1975) og The Nightmare Before Christmas (1993). Jeg har uendelig respekt for mennesker som velger å bruke en uke på å skape ti sekunder med film fremfor å kun benytte seg av data-animasjon som får samme jobben gjort i løpet av fem minutter.

Det er kun et fåtall innen filmindustrien som holder denne kunstformen levende og selskapet som burde ha mest skryt for dette er studioet bak Mysteriet Herr Link, nemlig Laika Studios.

Laika Studios gjorde seg først bemerket i 2009 med sin debutfilm Coraline (2009) med å være de første til å lage en full-lengde film med bruk av utskiftbare figur-ansikter ved hjelp av en 3D-printer. De har i senere år modernisert og utviklet teknikken til det punkt hvor de nå implementerer en kombinasjon av både stop-motion animasjon og data-generert animasjon.

Denne hybrid-metoden fyrer av på alle sylindere i Mysteriet Herr Link og den er uten tvil det som er mest fortryllende med denne filmen. Du kan ikke gjøre annet enn å få gåsehud med tanke på de utallige timene som ligger bak dette prosjektet.

Figurene og miniatyrene som er brukt i filmen er såpass levende og detaljerte at jeg glemte å følge med på dialogen i noen minutter. Figuren som skiller seg ut mest er definitivt vår hovedkarakter Herr Link. Han er en klossete og distré «Bigfoot» med et hjerte av gull. Med tanke på at komikeren Zach Galifianakis har stemmen til Herr Link så kan man ikke annet enn å bli sjarmert av denne hårete karen.

Jeg så denne på filmen på engelsk og ble i den anledning møtt av flotte stemmeprestasjoner fra både Hugh Jackman som den egosentriske eventyreren Sir Lionel Frost og Zoe Zaldana som den hissige og lidenskapelige Adelina Fortnight. Jeg har alltid beundret Laika for deres evne til å tiltrekke seg skuespillere fra øverste hylle og jeg tror dette understreker hvor respekterte de er i filmindustrien.

Så hvis jeg skulle gitt denne filmen en karakter basert kun på produksjon og utseende så hadde den fått sekser uten tvil, men en film sin ryggrad ligger i manus – og manuset her er mindre stødig. Dessverre.

Historien vi følger er slettes ikke noen dårlig historie, men heller en oppbrukt og kildesortert historie. Vi møter en klassisk fortelling om en egoistisk Sir Lionel Frost som søker å bli akseptert og godtatt i et usunt miljø. Han møter siden den blide og unormale Herr Link som ender opp med å endre Lionel til det bedre.

Dette er to veldig standard karaktertrekk som vi har sett mange ganger i filmer som for eksempel Shrek (2001), Vaiana (2016) og Grusomme meg (2010).

Resultatet av at historien her fremstår som det svake elementet er at filmen fort blir veldig forutsigbar og litt kjedelig i lengden. Jeg vil nevne at humoren i filmen er også et sterkt høydepunkt da de har lagt vekt på å fremme god gammeldags «slap-stick» humor.

Min favorittfilm fra Laika Studios er fortsatt ParaNorman (2012), men Mysteriet Herr Link er absolutt ikke noen altfor stygg ripe i lakken for studioet. Filmen fungerer fint som en solid presentasjon som fronter de tekniske ferdighetene teamet hos Laika har, men det visuelle kan bare bære en film en viss lengde før man forventer å bli fanget av en gripende historie. Dette skjedde dessverre ikke i denne filmen for meg, men filmens sterkeste side, det visuelle, er ikke noe annet enn beundringsverdig.