Anmeldelse: Mio – Eventyr i Middelhavet

Den første animerte filmen fra LUXX studios er både behagelig og morsom. Vi følger den bortkomne seilerfuglen Mio, som er offer for sleipe rotter som angriper hans foreldre og redet. Som den eneste overlevende blir han adoptert av en måkefamilie.

Videre møter vi de vante klisjer som at måke-far er streng og måke-mor er mild og snill. Dette elementet av filmen minner mye om det vi så i blant annet Happy Feet fra 2006, hvor også hovedpersonen kjemper en kamp om det å være annerledes. Filmen handler i stor grad om det å skulle passe inn. Det finnes også mange likhetstrekk til historien om den stygge andungen.

Filmen passer fint som et utgangspunkt for diskusjon angående fremmedfrykt, rasisme og aksept. Vi følger fugler som er privilegerte i sitt samfunn, men er redde for å akseptere fremmede. Her får vi også fine poenger og lærepenger i form av at det som var skummelt eller annerledes kan vise seg nyttig. Samarbeid og erfaringsutveksling er en viktig del i det å utvide og utvikle et bærekraftig samfunn. Det er rett og slett mye man kan ta tak i og diskutere med barna sine.

Jeg valgte å se denne filmen med barna mine. Det er tross alt en barnefilm og det var viktig for meg å se hvordan det tenkte publikum reagerte på filmen. Barna mine, en på fem og en på snart tre, både lo og syntes det var litt skummelt. I det store og det hele storkoste de seg med denne filmen. Dette aspektet begrunner mye av totalkarakteren jeg har gitt filmen og anbefaler foreldre, med barn i målgruppen om å se denne filmen sammen. Samtidig vil jeg legge til at den antagelig også vil fungere fint for eldre barn også. Med tanke på alle diskusjonene og refleksjonene som kan komme med den.

Bildeutsnittene er vakre, klippingen er balansert og animasjonen flyter godt. Filmen er også spekket med nydelig stemningsfull musikk. På originalspråket finner vi stjerner som Kate Winslet og Willem Defoe. Jeg så filmen dubbet til norsk og de norske stemmene fungerer utmerket.

Dette er en naturbevisst film som påminner oss om å være rause med hverandre. Og for å trekke ut moralen vil jeg også legge til det faktum at vi ikke er gode til alt, men sammen kan vi utfylle hverandre. For vi er alle, som regel, gode på noe.