Anmeldelse: Kong: Skull Island

KINOMAGASINETs anmelder gir Kong: Skull Island terningkast fem.

Kong: Skull Island er den actionfylte, fartsfylte og gigantiske monsterfilmen vi har ventet lenge på!

I en verden der alle studioer prøver å være den neste Marvel med sine egne filmfranchiser, var det bare et spørsmål om tid før filmhistoriens to største monstre skulle møtes. I 2014 fikk vi se Legendary Pictures’ omstart av Godzilla. Nå kommer andredelen i et annonsert monsterunivers, Kong: Skull Island.

En gruppe soldater og forskere drar til en mystisk og uutforsket øy i Stillehavet for å utforske nye arter. Hva finner de der? Jo, en pustberøvende monsterkamparena med en kjempegorilla og andre brutale skapninger. Kong: Skull Island tar en historie man alt er kjent med, og tilfører den noe helt nytt.

Det hele foregår i 1973, rett etter Vietnamkrigen ble erklært slutt. Filmen inneholder alt fra referanser til Nixon og krigspolitikk, til kostymedesignere og klassisk rock fra 70-tallet. Alt dette bidrar til en utsøkt Vietnamkrig-inspirert estetikk.

Kong: Skull Island har en imponerende skuespillerbesetning med en del kjente navn, som dessverre blir bortkastet i roller som virker mer som karaktertyper enn ekte mennesker av kjøtt og blod. De er endimensjonale, dumme og ikke veldig interessante. Men da karaktertypene settes sammen, gjør de Kong enda bedre og kompleks, og det er det som er viktig.

Det er egentlig John C. Reillys karakter som har den eneste karakterutvikling gjennom filmen. Han spiller en skipbrudden soldat fra andre verdenskrig med nok personlighet og følelse til å bære resten av persongalleriet på sine skuldre.

Regissør Jordan Vogt-Roberts er ikke veldig interessert i menneskekarakterer, og vi er ikke interessert i dem heller. De eksisterer bare for å føre historien videre og skape mer dybde i kjempegorillaen.

Vi får vite om Kongs bakgrunnshistorie, og vi ser at han har mye personlighet. Vi ser en annen side av gorillaen og ser han som mye mer enn bare et dyr. I tillegg er dataanimasjonen så realistisk, at man nesten forventer å finne ut at ekte kjempegorillaer eksisterer ute i verden.

Denne versjonen av Kong er ikke bare større, han er massiv! Alt i denne filmen er stort; dyr er store, insekter er store og kampscener er enda større!

De som klaget over hvor dramatisk Godzilla var, og hvor lite vi fikk se av monsterikonet, kommer til å elske Kong: Skull Island. Ikke før første halvtime er ferdig, møter vi «Verdens åttende underverk». Det skjer i en pustberøvende Apokalypse nå!-inspirerte scene av Kong med solen bak seg og en flåte helikoptre som flyr i mot.

Kong: Skull Island er fylt med fryd for øyet-scener. Fotograf Larry Fong, også kjent som den beste delen av Batman v Superman: Dawn of Justice, finner en balanse mellom følelsesmessig slag og visuelt vidunder.

Filmen har en strålende bruk av farger og klipping. Hver kampscene har minst ett øyeblikk som kan bli et maleri, og de er velkoreografert som en dans av lyd og bilder. Hver scene har emosjonell dybde og fungerer for å føre historien videre. Dette er mer enn en monsterfilm; dette er en krigsfilm med en kjempegorilla!

Musikken varierer mellom et klassisk stemningsbyggende spor komponert av Henry Jackman, og livlige 70-talls klassiskere fra blant annet Creedence Clearwater Revival og David Bowie.

Noen ganger ser man en film og føler at filmskaperen hadde det gøy da han/hun laget den. Uansett hva du mener om filmversjonen av Mamma Mia! er det åpenbart at det var veldig gøy for alle de involverte, og det sprer seg til publikum. Det samme gjelder i Kong: Skull Island. Denne filmen påminner om tiden man brukte på lekeplassen med actionfigurer.

Ikke gå glipp av teaserscenen etter rulleteksten! Den er den beste scenen siden Marvel gjorde dette populært.