Anmeldelse: Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin

Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin får terningkast fem av KINOMAGASINETs anmelder.

«E ve te Bergen, ve te Bergen me det samme!» En 80-tallsdrøm er oppfylt for Lorentzen og Dolmen.

Manuset var klart. Ja, filmen var visstnok klar en gang på 80-tallet.

Da var ikke publikum klare. Eller barnepedagogene.

Nå har Tordenfilm produsert animasjonsfilmen om de to små fyrene som bor i en tunnel. Knutsen, Ludvigsen og en grevling i taket.

Filmen byr på kaos, musikk og humor. Allsangfaktoren er høy og mange voksne smiler lurt og mimrer til egen barndom med ellediller og krokofanter, og ikke minst grevlingen i taket.

Historien i seg selv er akkurat passe tynn. Men fordi hovedkarakterene og settingen rundt er så gjennomført underholdende, så virker historien likevel.

Det er ingen dypere lag. Karakterene er enkle. De er enten snille, slemme eller Knutsen og Ludvigsen. De to sistnevnte er bare kaos. Derimot er det fengende musikk for alle aldre. Det er humor som treffer både ung og gammel. I tillegg har filmen et visst spenningsmoment – i hvertfall for de minste. For de voksne ville det være utenkelig at det skulle gå galt med hovedpersoner, med kjærlighet – og med Bergen.

Filmen karikerer både Bergen, bergensere, nordlendinger og folk generelt. Bergenser er ensbetydende med Brann-supporter og at «kjæften» er så stor at den går helt rundt. Selv ikke ørene stopper rundgangen. Det regner også kontinuerlig i Bergen by. Et mørkt og vått sted skapt av den fæle Rasputin sitt ønske om verdensherredømme.

Selv om historien er akkurat passe lettfattelig for barna, så blir det en god opplevelse også for det voksne publikum. Sinnsstemningen man har ønsket å formidle kommer klart frem og musikken driver handlingen godt. Behovet for å synge gamle sanger om igjen er også en positiv faktor for oss som var barn på 70- og 80-tallet. Produktet er helt i tråd med Dolmen og Lorentzen alias Knutsen og Ludvigsen – eller omvendt.

Det bør også nevnes at regissørene ikke er noen hvemsomhelst. De står nemlig bak Jul i Flåklypa, Kurt blir grusom og Pelle Politibil. Animasjonene er gode. Det er klare og tydelige bilder. Lyd og bilde fungerer godt. Og på tross av kaos-gutta, så blir man ikke sliten av opplevelsen.

Vi møter flere kjente personer i filmen. Eldar Vågan og Maj Britt Andersen har fått roller som henholdsvis skjelett og spøkelse. Skjelett-Vågan lignet til forveksling den levende og uanimerte versjonen. Det er forøvrig flere kjente stemmer som har medvirket, så som Sondre Lerche og Trond-Viggo Torgersen.

Det var mye latter i salen, både fra ung og gammel. Noen mørke og skumle scener har gitt filmen aldersgrense på seks år. For å kvalitetssikre mine egne vurderinger hadde jeg med barn i målgruppen. Hun minste ble redd, uten at det var spesielt dyptgripende. Han eldste synes Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin var råkul og har nynnet på «Grevling i taket» resten av helgen.

Som Knutsen og Ludvigsen selv sier i slutten av filmen: «Norsk film har blitt mye bedre». Severdig film, en gang.

Stor takk til SF Ski Kino for adgang for både små og voksne i familien.