Anmeldelse: Karsten og Petra lager teater

Alba Ørbeck-Nilssen (Petra) i en scene fra Karsten og Petra lager teater, som får terningkast fem av KINOMAGASINETs anmelder.

En lun og familievennlig snau halvannen time med underholdning for hele familien. Akkurat passe lengde, fin stemning og passe fremdrift i historien også for de minste.

Vi dro avgårde fem stykker for å se på at Karsten og Petra lager teater.

Vi var to voksne og tre barn i alderen to, fem og ti år som har vurdert filmen. Selv han på ti år syns det var en underholdende og morsom film. Minste på to år satt fjetret og koste seg med popcorn og film, og det er sjelden hun sitter stille så lenge av gangen. For mellomste på fem år hadde filmen alle elementer, humor, spenning, litt skummel og aller mest gjenkjennelig morsomt. Musikken var også så fengende at jeg (moren) måtte ta meg sammen for ikke å synge med. Sangene er skrevet av «Livet er for kjipt»-Lars Kilevold, for de som husker ham!

Historien om Karsten og Petra som blir bestevenner i Dusetien barnehage er et boklig mesterverk skapt av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt.

Det finnes flere bøker, en TV-serie og fem filmer fra før av.

Alle sammen med hverdagsfaktor de fleste småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i, og en god dose familie-humor. Dette er kanskje ikke filmen for den single, unge og fremadstormende, men enhver besteforelder og småbarnsforelder vil kjenne seg igjen og kose seg i Karsten og Petras univers.

Historien i filmen bygger rundt opplevelsen barna i Duestien barnehage fikk da de gikk og så «Tornerose» på dukketeater. Dette vil de også gjøre! De har et godt formål med det hele: Samle inn penger til en barnehage i India som ikke har strøm.

Barna lager sin egen teaterforestilling med selvkomponert manus, sang og dans. Det går selvsagt ikke smertefritt og vi får være med på bygging av kulisser, en vrikket ankel og ikke minst spenningen rundt scenelyset. Klarer de å få på plass alt før den store forestillingen?

En fin film, med alle elementer av sjalusi, ønske om å bli sett, evnen til å finne gode løsninger og ikke minst en lykkelig slutt. Det eneste hun på fem år hadde å si da jeg spurte om hun også vil lage teater, var at da vil hun også at kosedyrene skal være levende.

Det er en film som er lett å identifisere seg med enten du er mamma, pappa, aleneforelder, besteforelder eller barn i målgruppen. Situasjoner, utfordringer og følelser er så hverdagslige, men portrettert og utfordringer løst. Dette er barnefilm til etterfølgelse og for meg en soleklar femmer på terningen.

Stor takk til SF Kino Ski for presseadgang.