Anmeldelse: Jungelgjengen

Herlig tur til jungelen med denne gjengen!

TV-serien denne filmen er basert på er kjent fra NRK Super. Siden jeg ikke har barn som er i riktig alder (gi meg en Peppa Gris-film og jeg er klar!), kjenner jeg ikke universet fra før og er dermed avhengig av at filmen klarer å stå på egne bein.

Allerede i starten merker jeg at den ikke gjør helt det. Jeg bruker litt tid før jeg finner ut av hvem som er hvem og hva det er som foregår, men etter en liten stund er jeg med.

Koalabjørnen er faktisk ond!

En tiger, et pinnsvin, et neshorn og et overraskende sprekt dovendyr driver borgervern i jungelen.

Mesterne, som de kaller seg, passer på at alle har det bra og at ingen gjør noe ulovlig.

Men når Igor, en anarkistisk koalabjørn med hang til eksploderende sopper forsøker å brenne ned jungelen blir de satt på en skikkelig prøve.

De redder dyrene, men mislykkes fatalt i å hindre Igor i å svi av skogen.

Etter å ha forvist Igor til en øde øy, trekker mesterne seg tilbake og sverger på aldri å bedrive heltedåder igjen.

Noen år senere har pingvinen Maurits, tigeren Natashas sønn, startet en ny borgervernsgruppe kalt jungelgjenen, som i tillegg til seg selv inkluderer en fisk, en flaggermus, en gorilla, en spøkelsesape og et par frosker.

Når så Igor returnerer med en slu plan må jungelgjengen trå til, kanskje sågar med litt hjelp fra de gamle mesterne.

Jungelgjengen er en barnefilm som ikke sparer på kruttet. Her er det eksplosjoner, skogbranner, flykrasj, kampsport og en heseblesende togtur som nok er mer eller mindre direkte kopiert fra Indiana Jones og de fordømtes tempel.

Dette gjør filmen lite egnet for de aller minste barna, men jeg vil tro at seks-sjuåringene sluker dette rått.

Det er ikke mange dødpunkt og som regel går vi rett fra den ene actionfylte scenen til den andre. Enkeltsekvenser i filmen fungerer kjempegodt og spesielt klimakset er imponerende. Helheten er kanskje ikke like god og det er ikke alltid jeg synes filmen henger helt sammen. Sånn sett kler kanskje dette universet halvtimes episoder bedre.

Animasjonen er rimelig strøken. Det er tydelig at her har de franske animatørene latt seg inspirere av Madagaskar-filmene og filmene til Pixar, og det må sies, Jungelgjengen står ikke veldig langt tilbake fra sine amerikanske forbilder.

Det blir litt flatere og karakterene virker litt mindre levende, iallfall sammenlignet med det vi får servert fra Pixar, men dette er for småpirk å regne.

For de voksene som skal se filmen blir det kanskje litt lite å bryne seg på.

Det må i så fall være å se hvor mange filmreferanser man klarer å ta.

Men dette er i første rekke en film for gutter og jenter i barneskolealder og de kommer nok til å storkose seg i salen!

Takk til Trondheim Kino for presseadgang.