KINOFILM : Jeg ser deg
Konklusjon:
Jeg ser deg faller flatt både som dokumentar og som en samtalestarter.
Eksterne lenker. Les mer hos:
FILMFAKTA
Norgespremiere: 15.03.2019
Sjanger: Krimdokumentar
Medvirkende: Michael Winger, Torstein T. Røyne, Didrik Søderlind, Tore Salvesen
Regi: Maria Salazar
Manus: Maria Salazar og Anders Øvergaard
Produsent: Anders Graham og Rabea Junge Wold
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk
Lengde: 1 t. 15 min.
Distribusjon: Europafilm
HANDLING
I dokumentaren Jeg ser deg kontaktes Michael Winger av pårørende, som er på leting etter savnede familiemedlemmer. Ved hjelp av intuisjon bruker Winger sine sanser for å finne savnede personer, som ellers er gitt opp av politi og letemannskaper. Han mener at han kan komme i kontakt med minner og følelser som preget de savnede før de forsvant, og jobber med sin sterke intuisjon for å peke ut ca hvor de savnede har tatt veien.
Jeg ser deg er en lite interessant dokumentar om en person som genuint ønsker å hjelpe.
Fokuset i dokumentaren er uten tvil hovedpersonen Michael Winger, som bruker sine evner til å finne forsvunnede personer i Norge.
Gjennom dokumentaren får vi se hvordan Michael Winger reiser rundt og bruker sine klarsynte evner, som han beskriver som utviklet bruk av følelser. Vi får se både saker der han lykkes, og saker der den forsvunnede ikke blir funnet.
Dokumentaren starter med at hovedpersonen selv forteller litt om hvordan han går frem, før vi får se ham ute på oppdrag.
I tillegg får vi høre fra de pårørende i form at videoklipp tydelig filmet på mobiltelefoner. Etterhvert blir heldigvis dette endret til et mer profesjonelt kamerateam som følger Michael Winger.
I tillegg til å se ham jobbe, kommentere og snakke med hjelpe- og søkepersonell, får vi se noen «talking heads» fra en politisjef, en representant fra Human-Etisk forbund (som selvfølgelig er en utelukkende fornekter), en forfatter som samarbeider med ham og Michael Winger selv.
Totalinntrykket er at dette virker som en dokumentar laget for TV.
Kjedelige innklippsbilder av natur og fugleliv hjelper ikke på de ustødige håndholdte kameraføringene. Nærbilder av hovedpersonen som stirrer stillferdig ut i lufta og sørgelig klassisk musikk er bare med på å forsterke inntrykket av en helt «etter boka»-dokumentar.
Det visuelle uttrykket er altså ikke noe spesielt, og det er dessverre ikke historiefortellingen heller. Her er det en overfladisk fortelling om hvem Michael Winger er og hva han driver med, uten at Jeg ser deg klarer å utfordre noen. Det virker på meg som at målet med dokumentaren var å stille Michael Winger i et bedre lys enn media tidligere har gjort, uten et snev av kontrovers. Alt blir veldig snilt og dermed også fryktelig kjedelig.
Ja, det er flott at han ikke tar betalt for å hjelpe de etterlatte, men hele denne dokumentaren virker mer som en promotering av ham (og muligens boken hans), enn som en innsiktsfull og viktig film.
Facebook
RSS