
FILMFAKTA
Norgespremiere: 17.07.2015
Originaltittel: Høvdinger
Sjanger: Action / Gangsterfilm
Skuespillere: Anderz Eide, John Carew, Abdilamit Sabani, Irasj Asanti,Turay Azami, Nazmi Idrizi, Karine Dybvik
Regi: Irasj Asanti
Manus: Irasj Asanti, Lasse M. Johannessen
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk og engelsk
Produksjonsselskap: Høvdinger Film AS
Distribusjon: Europafilm
Produksjonsår: 2015
Lengde: 1 t. 20 min.
Aldersgrense: 15 år
Egnethet: Ungdom / Voksen
Begrunnelse: Skildringer av kyniske voldshandlinger og drap gjør at denne filmen får 15-årsgrense.
Høvdinger er en ekstrem klisjéfylt gangsterfilm med altfor mange velkjente elementer innenfor sjangeren.
Med på laget er selveste John Carew, en tidligere kjent fotballspiller som spiller mafiabossen Igor. Hans presentasjon av rollen er grei og han gjør en god innsats i forhold til tynt manus og blekt dialog.
Det samme gjelder Anders Eide som spiller hovedrollen Morten. Det hele begynner med at Morten slipper ut av fengslet og finner ut broren hans ligger på sykehuset i koma og er døende. Han vil finne ut hva som skjedde med broren og vikler seg dermed inn i klørne til den albanske mafiaen og må gjøre opp brorens gjeld til dem.
Irasj Asanti (Inn i vårt mørke hus, Brødre) står for regi, manus og en av hovedrollene i sin egen produserte film.
Dette er et lavbudsjetts prosjekt som er selvfinansiert uten statlige midler til hjelp. Dette som et utgangspunkt gir filmen all heder og ære for å ha blitt til og det pågangsmot Irasj har gitt til prosjektet står det respekt av. Han gjør en god presentasjon av sin egen rolle og gir filmen et lite løft.
Dessverre er resten av filmen altfor klisjéfylt både med hensyn til dialoger og grunnhistorien. Det blir fort kjedelig og du for ikke ordentlig fotfeste til filmens karakterer. Engasjementet forsvinner og følelsene bygges ikke godt nok opp.
Kamerabruken i filmen er røft utført og fungerer rimelig greit med tanke på filmens sjanger og handling. Det er brukt interessante vinkler og enkelte scener er veldig imponerende satt sammen med tanke på dette er en lavbudsjettsfilm. Spesielt gjelder det slåsskampene og enkelte av actionsekvensene.
Lyden og bruken av musikk funker gradvis, men burde ha vært bedre utført for å ha forbedret filmens helhetlige utrykk. Det gjelder spesielt dialogene og på enkelte scener hvor lyden i bakgrunnen bare blir til støy. Utover det er det greit satt sammen og musikken på slutten til rulleteksten står i stil med filmen.
Filmens plakat og omslag sier mye om hvor inspirasjonene er hentet fra. Det virker til at manuset er basert på ulike Hollywood-produserte gangsterfilmer. Det er ikke noe galt med det. Men hvor bra fungerer det til Oslos undergrunnsmiljø? Norges særpregede miljø og omgivelser gir ikke denne type film dens rettmessige plass.
Selv med stjernefaktorer, mye engasjement og stå-på-vilje innfrir ikke Høvdinger.
Med altfor tynt manus, ikke gode nok relasjoner til karakterene, oppbrukte dialoger og en rekke klisjéfylte midler tatt i bruk gjør denne filmen til en kjedelig underholdning.
Du har sett alt før gjentatte ganger og filmen gir lite pusterom for nyskapende teknikk. Den dagen regissør Irasj Asanti får mer «høvdinger» å jobbe ut i fra vil han garantert imponere og lage en velkomponert produsert spillefilm. Der har vi trolig noe å se frem til.
Facebook
RSS