Anmeldelse: Hotell Transylvania 3

I Hotell Transylvania 3 er alle monstrene fra Hotell Transylvania tilbake i en ny, morsom og underholdende familiefilm som byr på både spenning og komedie.

Hotell Transylvania 3 åpner med et tilbakeblikk på hovedperson Dracula (eller Drac som han kalles her) sin fortid hvor han blir jaktet av sin største fiende, Van Helsing. Her blir vi servert flere artige actionscener hvor Van Helsing stadig forsøker å drepe Drac, men alltid feiler og blir beseiret. Disse scenene minner veldig om actionfilmer for voksne, men i animasjonsform og et mer barnevennlig format.

Filmen hopper deretter til nåtid, hvor Drac driver sitt Hotell Transylvania sammen med familien sin. Drac er stresset og begynner å føle seg ensom, og datteren Mavis bestemmer seg for at det er på tide med en ferie og kvalitetstid for hele familien. Etter Mavis sitt ønske setter Drac, datteren og hennes familie, og alle deres monstervenner ut på en ferie på et monstercruise i Bermudatriangelet.

Drac, som har vært alene i over hundre år og begynner å kjenne på ensomheten, faller for skipets kaptein Ericka. Det han ikke vet er at Ericka er Van Helsings barnebarn, og har sine egne planer.

Hotell Transylvania 3 er en morsom og spennende barnefilm som vil by på en mengde latter for både barn og foreldre.

Filmen byr ikke på like rikt og dypt innhold som man finner i Pixars filmer (som for eksempel Innsiden ut) eller like stimulerende og kreativ animasjon og verdensbygging som i Studio Ghibli-filmene (som for eksempel Chihiro og heksene), så det kan være lurt å dempe forventningene dersom man er ute etter en lærerik film. Hotell Transylvania 3 er en ren underholdningsfilm for de små, og dette målet treffer filmen godt.

Hotell Transylvania 3, i likhet med de to forrige filmene i serien, er med andre ord ingen unik film – dette er lett underholdningsfilm som vil sjarmere deg med varme karakterer og spenstige situasjoner.

Filmen skinner mest i nettopp det sjarmerende karaktergalleriet, med Drac i fokus, men datteren Mavis, hennes ektemann Johnny, deres sønn Dennis og alle deres monstervenner er morsomme og sjarmerende figurer, og det er morsomt å befinne seg i deres verden i det de legger ut på reisen med cruiseskipet. Blant monstergjengen finner vi det meste: en mumie, et Frankenstein-vesen som bare kalles Frank, en usynlig mann, en familie av varulver, og unge Dennis’ kjempehund, som han forkler som mannen Bob under reisen.

Til tross for at den låner mye fra andre spenningsfilmer og ikke helt klarer å levere et gjennomgående perfekt manus, er det såpass mange gode øyeblikk her at man koser seg gjennom hele filmen, selv om historien som helhet kanskje ikke holder mål.