Anmeldelse: Holy Spider

En brutal seriemorder-film fra Iran? Eller kanskje er dette en historie om noe helt annet?

Iran og deres brutale regime er i medias søkelys om dagen og mange har vanskelig for å tro urettferdigheten som skjer der. Man blir ikke mindre rystet av å få med seg Holy Spider på kino. Filmen går til det ekstreme for å vise vold mot kvinner, og den kan være hard å fordøye for mange. Likevel er den verdt en titt for disse voldsscenene er aldri unødvendig brutale – sett i lys av denne filmens kontekst. Men hvordan kan en seriemorder ende opp som en slags folkehelt?

Da jeg satte meg ned for å se dette dramaet, lurte jeg på om regissør og medforfatter Ali Abbasi, kjent for sin skrekk/fantasy-film Border(2018), ville gi meg noen overraskelser i forhold til de mange andre filmene om seriemordere. Som mange seriemorderdramaer er denne filmenen grusom thriller som ender som en moralsk fortelling. En historie tatt fra virkeligheten – om en iransk religiøs fanatiker som plukket opp og slaktet prostituerte.

Da Ali Abbasis forestilling om saken fra 2001 hadde premiere under Cannes-festivalen var det en dramatisk protest i forkant. Denne ble utført av en feministisk gruppering som ønsket å fremme et viktig poeng. De fremholdt en liste med 129 kvinnenavn, alle kvinner som er blitt drept i Frankrike siden den forrige Cannes-festival. De ble drept bare fordi de var kvinner! Vi må ikke glemme at filmens tema ikke er et iransk eller islamsk problem alene, det gjelder alle steder.

Holy Spider tar historien lenger enn det som er vanlig innen sjangeren og det er noe troverdig ved det hele. Dette kan skyldes at den 41 år gamle skuespilleren og produsenten Zar Amir-Ebrahimi spiller heltinnen og etterforskeren Arezoo Rahimi. Hun har fortalt i intervjuer at hun gjenkjenner mange av karakteren Rahimis erfaringer. Erfaringer med trakkasering og urettferdighet i Iran. Hun vant prisen for beste kvinnelige rolle under Cannes-festivalen i 2022, og dette mener jeg var en fortjent seier.

Arezoo Rahimi er den kvinnelige helten i historien, en fiktiv undersøkende journalist fra Teheran. Hun mistenker en konspirasjon mellom politi, rettsvesen – en tankegang som driver drapsmannen – og som i ytterste konsekvens kan la ham slippe unna. Rahimi (Zar Emir-Ebrahimi) dukker opp i Mashad og ønsker å oppklare denne langvarige saken.

Regissøren Ali Abbasis har bena plassert trygt i to forskjellige kulturer og han husker selv godt diskusjonene vi får se i denne filmen. Han vet at dersom denne skrekkelige historien hadde foregått i Skandinavia eller i USA så hadde den vært blåst opp i på alle avisers forsider. Så det er ingen tvil om at denne filmen handler mer om myndighetenes fortielse i en tid og på et sted – som den handler om en rekke mord.

Selv om dette er en ganske annerledes film i en rekke av seriemorderfilmer så er den ikke fri for klisjeer. Den går ikke i dybden på kvinnenes historier. 

Historien kunne fulgt eksemplet til Hallie Rubenhold sin bok «The Five» om Jack the Ripper der hans ofre og deres historier er i hovedfokus. Denne viste at de kvinnelige ofrene er mer komplekse mennesker med dybde enn den mannlige ripperologiindustrien har vist oss tidligere.  Jeg ble litt skuffet over dette aspektet i Holy Spider. Til tross for noen intime vignetter som viser kvinnenes dystre liv og et par genuint rørende øyeblikk, så holder filmen seg til et manus i  ren Hollywood-stil. Det er drapsmannen som er i sentrum av historien. Han er en veteran fra Iran-Irak-krigen på 1980-tallet full av selvforakt for ikke å ha vært mer enn en helt, eller enda bedre – en martyr. Vi ser Saeed (Mehdi Bajestani) – seriemorderen selv, som en sint og konfliktfylt bygningsarbeider som i en scene blir vist med en fryktinngytende slegge mot en vegg.

Dette er en fiksjonalisert drama-thriller basert på den iranske bygningsarbeideren Saeed Hanaei, med kallenavnet «Spider Killer» i pressen. Vi følger han gjennom filmen som en slags stillferdig og vennlig familiemann og samfunnsborger.

Filmens siste akt, som viser Saeeds uhyggelige selvrettfrerdighet og trassig mangel på anger, sparker i mellomgulvet. Selv om han unnskylder seg – ovenfor pressen og alle andre som beskylder ham – med at han dreper byens prostituerte som en slags religiøs plikt, fremstår han egentlig ikke som noe annet enn en hykler som får sine kick av å utøve makt overfor dem som ikke har noen.

Holy Spider er absolutt dyktig i sin behandling av prostitusjon som samfunnsproblem i den teokratiske staten Iran. Abbasi formidler effektivt de brutale holdningene som skaper offere. Her truer religiøse holdninger både etterforskningen, arrestasjonen og rettsaken. Morderens innbilske teater er skremmende

Vi er mange som har fulgt med på hva som foregår i Iran disse dager, og jeg mener at Holy Spider er rett film til rett tid og at den så absolutt vil bli en del av den offentlige samtalen.