Anmeldelse: Hidden Figures

KINOMAGASINETs anmelder gir Hidden Figures terningkast fem.

Hidden Figures er en skikkelig feelgood-film basert på en sann historie, og en film som hyller intelligente kvinner.

Hidden Figures forteller den sanne historien om Katherine Johnson, Dorothy Vaughn og Mary Jackson, tre briljante, afroamerikanske kvinner som jobbet for NASA på 60-tallet. Til tross for sitt talent slet kvinnene med å komme seg oppover i rangstigen, på grunn av NASA sitt mannsdominerte arbeidsmiljø og den rasemessig segregering som fremdeles preget deler av USA.

De tre hovedrollene i Hidden Figures blir spilt av Taraji P. Henson, Jenelle Monáe og Octavia Spencer. Karakterene i seg selv er veldig interessante og jordnære, og filmen gir oss en god oversikt over deres private og karrieremessige utfordringer. Taraji P. Henson spiller rollen som Katherine Johnson, og hun har også den sterkeste skuespillerprestasjonen i filmen. Octavia Spencer mottok en Oscar-nominasjon for sin rolle som Dorothy Vaughn, men i mine øyne er det Taraji P. Henson som fortjente denne nominasjonen.

Disse tre skuespillerne gjør en strålende jobb hver for seg, men det er scenene de deler sammen som er preget av energi og glede. Kjemien deres er upåklagelig, og det er i disse scenene man virkelig får følelsen av at dette er en feelgood-film.

Filmen har mange flinke skuespillere i birollene (Mahershala Ali og Kevin Costner skiller seg spesielt ut her), men hovedfokuset er alltid på de tre kvinnene. De andre karakterene eksisterer kun for å føre historien videre og skape mer dybde blant hovedkarakterene.

Hidden Figures er en skikkelig feel good-film, og selv om den tar opp temaer som kjønns- og rasediskriminering, er det suksesshistorien som er i fokus. Vi følger disse tre kvinnene i deres kamp om å komme opp og frem i karrierer som i sin tid var forbeholdt hvite menn.

Mange vil nok argumentere for at filmen kunne hatt et større fokus på urettferdighetene de tre kvinnene sto ovenfor på jobb og i privat, men dette er ikke filmens hovedfokus. Separate toaletter, kaffekanner, busseter og innganger til offentlige bygninger blir en relevant del av filmen, men fokuset er alltid på selve kvinnene og hva de klarte å oppnå til tross for alle disse hindringene.

Kostyme- og produksjonsdesignet skaper en god representasjon av tidsperioden. Filmmusikken varierer mellom klassisk stemningsbyggende musikk, komponert av Hans Zimmer, til livlige pop-sanger av blant annet Pharrell Williams, som er medkomponist i filmen. Denne kombinasjonen av klassisk filmmusikk og livlige popsanger fungerer bra, og den bidrar til å skape og løfte stemningen i filmen.

Hidden Figures er ikke en film uten sine svakheter. Visuelt sett er filmen gjennomsnittlig, noe som skiller den negativt ut fra andre Oscar-nominerte filmer som Moonlight, La La Land og Arrival – filmer som alle kan vise til en strålende bruk av farger, kamerabruk og klipping.

Fortellerstilen i Hidden Figures er langt fra unik, og vi har sett det flere ganger før. Historien i seg selv er unik, men måten den blir fortalt på er langt fra.

Hidden Figures er kanskje ikke like banebrytende som kvinnene den handler om, men i likhet med disse kvinnene er det en film som er klar over sine styrker, og som utnytter de for alt det er verdt. Filmen er underholdende, full av flotte skuespillerprestasjoner og drevet av en fascinerende historie som vil tviholde på oppmerksomheten din.

Hvis du er svak for filmer basert på sanne historier, liker å se sterke, smarte kvinner i hovedrollene og setter pris på en skikkelig feelgood-film – ja, da er Hidden Figures filmen for deg!

Stor takk til Trondheim kino for presseadgang.