Anmeldelse: Halloween

Endelig er det tid for en ny Halloween film. Akkurat i tide til Halloween! Snakk om flaks. Skulle tro de hadde planlagt det.

Dette er filmen hvor de prøver å få Halloween-filmene på rett kjør. De har vært litt ute på vift, men nå skal de endelig roe seg ned og gjøre seg respektable igjen. Har de klart det? Vel, på en måte. De har valgt å ignorere alle andre oppfølgere og tar opp tråden etter Halloween (1978), 40 år etter.

Den nye filmen er ganske langt unna å kunne nå opp til originalen, men den setter absolutt ting tilbake på riktig kurs. Selv om jeg har en liten forkjærlighet for Rob Zombie sine Halloween-filmer, så setter jeg pris på at de prøver å gå en litt annen vei enn blodbad hele tiden.

Men da er spenningen, og oppbyggingen til hvert drap mye mer viktig, og det får ikke filmen til helt. Noen funker bedre enn andre, men den terroren som Michael Myers representerer uteblir. De har, om ikke annet, ryddet opp i en rotete kronologi. Det er en film jeg tror alle vil godta, men ingen vil bli begeistret over. Trygg og god.

Denne nye Halloween-filmen er det jeg vil kalle helt grei. Den har sine øyeblikk, og gjør ingenting direkte dårlig. Det er bare noe som mangler. Noe ekstra futt, eller intensitet. Den føles for kalkulert og mangler litt av råskapen som originalen har. Jeg kan ikke si at jeg ble skuffet, for den er mye bedre enn den kunne vært. Det er mer det at håpet mitt ikke ble møtt, samtidig som at frykten min ble unngått. Jeg tror det er grunnen til at den kommer til å tjene mye penger. Den er bra nok. Jeg er i tillegg ganske herdet, så andre vil kanskje få en større reaksjon av volden, og av Myers enn meg.

Det er rett og slett deilig å se Jamie Lee Curtis tilbake som Laurie Strode. Hun er noe av det beste med filmen, selv om jeg skulle ønske de ga henne litt mer dybde.

Det er lite nyanser i hvordan hun oppfører seg, og de bruker ikke hennes forhold med datteren sin, og hennes familie nok. Laurie Strode har ligget i hardtrening etter angrepet hun gjennomgikk i den originale filmen. Dette har påvirket familien hennes, og dette er noe interessant de begynner på, men ikke følger opp på noen bra måte. Heldigvis er Jamie Lee Curtis så sykt kul at det ikke gjør noe.

Michael Myers er en kul type. Han ser tøff ut, vet hva han vil ha, og hvordan han skal gjennomføre det. Derfor er det dumt at jeg ikke følte at han var en unngåelig naturkraft. Det er ikke det at han er tam, og Nick Castle, som spiller Michael Myers, er så godt som perfekt i rollen. Det henger nok i at det at filmen føles kalkulert og er litt for trygg. Det føles ikke som de som har lagd filmen kan horror. Det er mer at de prøver seg på kule øyeblikk, og slående bilder.

Plott-messig faller Halloween mellom to stoler. På den ene siden prøver de å gjenskape det tradisjonelle plottet med unge vakre mennesker som kommer i veien for Michael Myers, og på den andre siden bygger de opp til Laurie Strodes endelige konfrontasjon med Michael Myers. Ingen av de føles spesielt tilfredsstillende. Det er noen elementer som føles veldig lite gjennomtenkt, og virker som de bare har kastet inn i filmen. Det er en humoristisk tone i filmen til tider som absolutt ikke passer. Spesielt siden den bare er av og til. Plott skal ikke nødvendigvis bety så mye i en film som dette, men jeg skulle ønske at de i det minste fokuserte på en av delene. Det blir hverken eller.

Som sagt, det er en helt grei film, og det er mye her å like. Musikken er aldeles nydelig og er laget av John Carpenter, som var regissøren for den originale Halloween. Han har hovedsakelig laget musikk den siste tiden, og har gitt ut noen aldeles nydelige CD-er. Filmen går glatt ned, og den har øyeblikk som funker bra. Er man ute etter en Halloween-film i disse halloween-tider er dette absolutt en film verdt å få med seg, men den vil kanskje skuffe de mest hardbarka fans.