Anmeldelse: Gulliver er tilbake

Det er ikke størrelsen som teller. Det er hvordan du bruker det du har er det et ordtak som sier.

Etter en forespørsel om hjelp mot en forekommende invasjon returnerer Gulliver til Lilliput. Det har gått 40 år siden han var der sist. Og en ting er sikkert: han er ingen kjempe slik eventyret forteller at han en gang var. Han er en helt vanlig mann.

Filmen distanserer seg fra originalhistorien på flere måter. Kanskje på så mange måter at den egentlig ikke har noe med den foregående historien å gjøre.

Uansett, det er selskapet Manymore AS som distribuerer denne ukrainske animasjonsfilmen som er basert på en ide av selveste president Volodymyr Zelenskyj.

Ideen gikk ut på å presentere Gulliver som en vanlig mann som utførte store bragder. Zelenskyj er også en av manusforfatterne på filmen.

Denne ideen ble unnfanget for flere år siden. Og nå som Russland har gått til krig mot Ukraina kan man i grunn trekke mange likhetstrekk fra filmen og til virkeligheten. En stormakt invaderer en mindre by og kun samarbeid, heltemot og kløkt kan stoppe den store trusselen.

Animasjonen er ikke så flytende og god som vi er vant til her i huset. Det virker som karakterene har begrenset med ansiktsuttrykk og er noe stive i bevegelsene. Dette er elementer som jeg hang meg oppi i starten av filmen, men ikke tenkte så mye over utover i filmen. Jeg så denne filmen med to av mine barn. En på seks og en på åtte, og ingen av de reagerte på animasjonen. Filmen er tross alt en barnefilm og jeg baserer terningkast og opplevelse gjennom deres syn på filmen.

Den norske dubben fungerer utmerket. Det er Skuespiller Odin Waage som har dubbet Gulliver og Frank Kjosås har kongens stemme. Sangeren Alexandra Rotan hører vi som Marci. Disse tre hovedrollene fungerer utmerket. Og sangene i filmen er overraskende gode og passende der de dukker opp.

Men det er mye som kunne vært bedre i denne filmen. Animasjonen og historien blant annet. Historien bruker det kjente eventyret om Gulliver’ reise som grunnfortelling, men velger å sette søkelys på at han aldri var noen kjempe, som i originalhistorien, bare en vanlig fyr som bokstaveligtalt har blitt blåst opp gjennom fortellingene om ham.

Dette er et grep som fjerner materien såpass langt fra originalmaterialet at det kan diskuteres om det er en fin vri på historien eller om det rett og slett ødelegger klassikeren. Jeg personlig liker grepet da det gjør det hele til en mer barnevennlig historie om viktigheten av å stå sammen. Samtidig savnet jeg en stor kjempe Gulliver som kunne knuse seg vei gjennom fiendens hær. Der igjen ville det barnevennlige i det muligens forsvinne.

Allikevel er moralen såpass god at den veier opp for mye. Filmen forteller oss at selv om du har en kjempegod spiller på laget, så hjelper ikke det om ikke hele laget jobber sammen.

Barna mine likte også filmen og den er tross alt myntet på dem. Om du skal se film med hele familien ville jeg kanskje valgt en annen, da denne ikke engasjerer hele familien. Den er veldig trygg, tar ingen sjanser og går en smule tregt til tider. Skal barna se film alene er dette et trygt valg. Så kan de voksne gjøre andre ting.

Og husk, det er ikke størrelsen som teller. I alle fall ikke ifølge denne filmen.