Anmeldelse: Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul

EN ÅLREIT JULEFILM FOR DE MINSTE: Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul byr på varme og underholdning for barna.

Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul bærer preg av å være en realfilm i et animert landskap, men karakterene klarer å sjarmere.

Den velkjente gubben Pettersen og katten hans Findus er tilbake, og denne gangen besøker vi dem i jula. Pettersen og Findus er kjent for de aller fleste både fra Sven Nordqvists bøker, animasjonsfilmene basert på bøkene og nå etter hvert også realfilmer om de to vennene.

Første gang vi fikk se en realfilm om Gubben og Katten var for to år siden da det tyske produksjonsselskapet Tradewind Pictures presenterte Gubben og Katten – Masekråker og bestevenner, og det samme selskapet er nå tilbake med denne julefilmen.

Mye er som vi er vant til fra animasjonsfilmene i Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul, og det er fint å se hvordan skuespillerne som spiller Pettersen (Stefan Kurt), Herr Gustavsen (Max Herbrechter) og Fru Andersen (Marianne Sägebrecht) ligner på karakterene på tegningene vi kjenner fra før.

Det er en morsom og utvidende tanke for hele universet å lage realfilmer om Gubben og Katten, men tross karakterlikheter blir jeg ikke helt overbevist. Filmens tilbakevendende problem er troverdigheten. Grunnet filmens menneskelige skuespillere og den realistiske handlingen krever jeg som publikummer realisme fra filmen. Samtidig danner de animerte delene av filmen, som for eksempel Findus, andre dyr, en del av landskapene og lignende, en verden full av illusjoner som aldri glir helt sammen med de mer realistiske delene. Dermed blir jeg som publikummer stadig påminnet hvordan denne filmen har blitt laget, og jeg klarer ikke å bli helt dratt med inn i Pettersen og Findus sin verden. Akkurat her skulle jeg ønske at de animerte delene sammen med realfilmen hadde fungert like sømløst som i for eksempel Knerten-filmene.

Men selv om scenografi og lignende ofte bryter med alle illusjoner, og får meg til å tenke mer på et filmet teaterstykke enn en film, er det mye positivt ved hvordan flere av detaljene er filmet. Ved flere tilfeller legger kameraet seg nært inntil mange av Pettersens småting rundt omkring på kjøkkenet, og sveiper lett over dem. Nettopp dette er elegant. Og når vi snakker om Pettersens småting: dill og dall er noe han har mye av rundt omkring i skuffer og skap, og disse tar seg enda bedre ut i en realfilm kontra en animasjonsfilm.

Selve historien i Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul er nokså tynn, men helt grei og passe koselig for en julefilm. Findus har store forventinger til julen, og Pettersen vil leve opp til disse. Men så skjærer alt seg da Pettersen faller og slår seg under juletrehentingen i skogen, og resten av gjøremålene og innkjøpene blir vanskelig å få gjennomført for en skadet Pettersen.

Det er mye ved karakterene som er både varmende og sjarmerende, og man kan drømme seg tilbake til en gammeldags jul hvor alt var mye enklere, uten all teknologi og stress som vi lever med i dag. Findus er som et lite barn som ønsker at julen skal bli helt perfekt, og frykter at den ikke skal bli det. Nettopp den barnslige spenningen, gleden og forhåpningene inn mot julaften er noe som bør være gjenkjennelig for alle og enhver. Dette er med på å gjøre så jeg som publikummer nesten får vondt av Findus når det ser ut til at julen kan bli alt annet enn han har håpet på. Selv om jeg kan bli noe irritert på Pettersen, som alltid vil hjelpe andre, men som ikke vil ta i mot noe hjelp selv, så er også han en likelig karakter. Han vil ikke være til bry for noen andre, og er ikke en kravstor type, men vil så gjerne glede lille Findus.

Filmens dramaturgi er velkjent, og de fleste voksne ser nok hvordan det hele kommer til å ende en god stund før filmen er slutt. Filmen varer i omkring 80 minutter, og på godt vis flyter over halvparten av filmen av gårde uten at det er merkbart. Filmens avslutning er oppklarende og klassisk, men det blir stappet inn litt for mye glede og dans. Det er som om denne avslutningen er tiltenkt å gjøre oss publikummere lykkelige og fornøyd, men jeg kunne gjerne ha sett en noe roligere avslutning som viet julefeiringens hygge og kos mer oppmerksomhet.

De aller minste barna vil nok både la seg underholde og engasjere av Findus, Pettersen og deres juleforberedelser, så for dem er dette en fin-fin julefilm.