Grusomme meg 2 er en animasjonsfilm som får lattermusklene til å riste både hos barn og voksne – noe undertegnede kan bekrefte!
Det er en vanlig oppfatning at toeren i en filmserie sjelden blir like underholdende som eneren, mye på grunn av at overraskelsesmomentet er borte og at det ofte er vanskelig å bygge videre på en avsluttet historie. Men Grusomme meg 2 har et element som i mine øyne ikke på langt nær ble utviklet godt nok i den første filmen: minionene.
Disse gule krabatene er veldig enkle i form og utseende, men samtidig så uttrykksfulle at det er en fryd å se på. Alt de gjorde var morsomt, og publikum elsket dem! Dette har Chris Meledandri Production skjønt i denne oppfølgeren – i overmål. Der hvor mennesker stort sett sto for humoren i den første filmen, er det minionene som står for 90 % av denne her. Jeg vil tro at for noen vil dette føles som litt slitsomt, men for undertegnede var de bare så herlig morsomme at jeg ikke kunne få nok av dem.
Denne oppfølgeren er på mange måter en hyllest til den klassiske James Bond-serien. I stedet for å utføre sine vanlige diabolske planer, blir Dr. Gru (som «Bond») innhentet av en hemmelig statlig organisasjon (som MI6) og får i oppdrag av Silas Ramsbottom (som «M») å finne en mystisk ond skurk (som «Blofeld») som selvsagt ønsker å ta over verden. Dette i samarbeid med en kvinnelig «hemmelig» agent (som «Miss Moneypenny», eller en bondpike). Historien er dermed blitt mye mer innholdsrik enn eneren, der alt dreide seg to skurker som sloss om tittelen «verdens ondeste skurk».
Det meste er mer nedkortet og snappy i forhold til eneren, noe som gjorde det hele litt mer intenst. De tre små jentene som dr. Gru adopterte i forrige film er selvsagt med nå også, med sine naive og søte framtoninger i kontrast til dr. Gru’s onde figur, uten at det ble for mye. Men den røde (eller skal vi si gule) tråden som går gjennom hele historien, og som gjør hele turen til kinosalen pengene verdt er og blir minionene. Uten dem ville filmen ganske enkelt bare blitt nok en standard CGI-film. Vanligvis så ler jeg ikke så mye når jeg ser en god film, men denne gangen måtte jeg virkelig bare gi tapt for latteren. Spesielt på slutten var det en fantastisk scene hvor minionene imiterte boybandet All 4 One med sangen «I swear» (som mistenkelig nok hørtes ut som «Underwear»). Dette var så bra gjennomført at kinopublikumet applauderte.
Det eneste negative med filmen er at den kan bli litt slitsom for noen voksne, men for barn er dette bare full rulle fra begynnelse til slutt. Jeg gir Chris Meledandri Production kudos for å ha klart å forbedre formelen fra forrige film. Definitivt verdt å se for hele familien, og jeg gir den derfor en god femmer.
FILMFAKTA
Originaltittel: Despicable Me 2
Regi: Pierre Coffin, Chris Renaud
Medvirkende (norske stemmer): Alex Rosén, Line Verndal, Anders Hatlo, Per Chr. Ellefsen, Helge Winther-Larsen, Adriane Louise Rødfjell, Mathilde Storm, Selma Isaksen, Siv C. Klynderud, Julian H. Mæhlen, Duc Mai-Thé, Marit Adeleide Andreassen
Egnethet: Familie
Aldersgrense: Tillatt for alle
Begrunnelse: Denne animasjonsfilmen har enkelte scener som kan framstå som litt truende, eller inneholder noe voldsomme effekter. Til tross for dette antas filmen ikke å være til skade for yngre barn da disse scenene er kortvarige og tydelig ”slapstick”-preget, og filmen som helhet har en lett og humoristisk grunntone.
Facebook
RSS