Anmeldelse: Girl

Tross skyhøye forventninger, så er ikke Girl en toppfilm for undertegnede.

Girl ble den mestvinnende filmen under filmfestivalen i Cannes i 2018, inkludert beste debutfilm Caméra d’Or («Golden Camera«) og kritikerens pris, samt Queer Palm og beste skuespiller i Un Certain Regard.

Men dessverre klarer jeg ikke gi filmen et høyere terningkast enn fire.

Girl er en film som på vakkert og rørende vis skildrer 15-årige Lara (Victor Polster), i hennes strev etter å bli ballerina.

Samtidig gjennomgår hun hormonbehandling som skal lede opp mot en kjønnsbekreftende operasjon. Fortellingen er basert på en sann historie.

Fordommer fra omgivelser er ikke Laras største utfordring, men det er i hennes egen streben og utålmodighet kampen ligger. Girl viser også et autentisk og sårbart far-datter-forhold.

Girl er en lavmælt og realistisk film.

Det er mye nærbilder og håndholdt kameraføring som skaper et levende og autentisk portrett.

I en karakterdrevet film som Girl fungerer dette svært godt.

I flere av scenene i balletstudioet følger kamera (og tilskuer) Lara tett mens hun øver.

Tempoet i både dansen og kamerats bevegelser er hurtig og nærmest svimlende. Hennes målrettet ønske om en ballerinakarriere er svært tøff å oppnå, og det kreves mye av hver elev.

En slik rolle krever mye dedikasjon fra skuespilleren, og Victor Polster gjør en formidabel innsats i rollen som Lara.

Gjennom ansiktuttrykk og blikk klarer han å vise sterke følelser uten å bruke ord. Han viser en meget sårbar karakterer som forsøker (og i store deler av filmen) klarer å virke svært sterk utad.

Filmen er blitt kritisert fordi skuespilleren som innehaver hovedrollen ikke er transkjønnet. Blant annet boikottet den danske MIX-festivalen filmen av denne grunn, også fordi de ønsker å fremme transkjønnede skuespillere.

Girl hadde åpen audition for både gutter, jenter, både trans-og cispersoner. Rollen er krevende og skuespilleren måtte være overbevisende som danser, derfor falt valget på Victor Polster. Jeg mener Polster bærer rollen troverdig, og gjør en imponerende skuespillerdebut.

Handlingsforløpet i filmen skjer uten for store dramatiske gester. Girl er et lavmælt drama om en tenåring som ønsker kjønnsskifte og at alt skal gå raskest mulig og er svært utålmodig. Miljøet rundt Lara er svært støttende, både faren, legene og skolen godtar hennes som hun er, men selv føler hun ting beveger seg for langsomt.

Det er derimot et par scener i filmen som er hjerteskjærende å se på, på grunn av manglende hensyn.

Et eksempel er Laras første dag på ny ballettskole, hvor hun bes av klassens lærer å lukke øynene fordi han skal spørre jentene i klassen om de har et problem med at Lara benytter jentegarderoben, og ikke vil at Lara skal se hvem som rekker opp hånden. Her gjør Lara som hun blir bedt om, men det er tydelig at hun er svært brydd over situasjonen.

Far- datter- forholdet i filmen er nyansert og svært rørende. Faren (Arieh Worthalter) er eneste forsørger for Lara og lillebroren.

Han er støttende, samtidig som han er svært bekymret for barnet sitt, som nekter å slippe faren ordentlig inn på seg. Dynamikken mellom Polster og Worthalter er svært overbevisende og gir noen av filmens fineste øyeblikk. Girl viser et varmt farsportrett.

Hva som gjør at Girl ikke får høyere terningkast er at jeg finner slutten problematisk. Filmens klimaks er unødvendig og forløsningen føles påtvunget. En enklere og mer tro til filmens lavmælte og troverdige skildringer av en jente «født i feil kropp«, ville gagnet filmen.

Girl er en sterk debut for den unge skuespilleren Victor Polster og regissør Lukas Dhont. Polsters solide og følelsesladede portrett av Lara bærer filmen, og sammen med god kinematografi og samspill mellom skuespillerne leverer Girl en sterk film.

Dessverre fomler den litt på slutten og saboterer for seg selv.