Anmeldelse: Ghost in the Shell (3D, Atmos)

Ghost in the Shell får terningkast fem av KINOMAGASINETs anmelder.

Ghost in the Shell er en visuell orgie og en velfungerende filmatisering av en velkjent animéklassiker.

Kyborgagenten Major er konstruert for å være det ultimate våpenet. Det eneste som er igjen av det mennesket hun en gang var, er hjernen. Resten er kunstig og høyteknologiske kroppsdeler. Hennes avdeling, Seksjon 9, jakter på cyberkriminelle og hackere. Når noen systematisk begynner å ta ansatte i mektige Hanka Robotics av dage, kommer hun på sporet av en livsfarlig hacker som sprer frykt og terror. Samtidig begynner hun å huske detaljer fra sitt tidligere liv. Kanskje  finnes svaret gjemt et sted dypt inne i sjelen, i hennes ghost, som hun trodde hun hadde mistet.

Ghost in the Shell er opprinnelig skrevet og illustrert av  Masamune Shirow og ble utgitt for første gang i 1989. I 1995 kom den første animefilmen regissert av  Mamoru Oshii, som ble en stor hit i Japan og blant anime fans. Fra da har det bygget seg opp en stor fanskare og flere varianter  av animen. Den har blitt en megasuksess verden over.

Scarlett Johansson er ikke helt ukjent i rollen som Major og har en rekke andre kjente referanser når det kommer til et univers med alternativ teknologi og cyberteknikk. Med filmer som Her, Lucy og Under The Skin i sitt repertoar har hun gode forkunnskaper og noe å bygge videre på. Scarlett Johannsson fungerer slik hun burde fungere i rollen som Major, selv om mange andre mener det er tydelig pågående «whitewashing». Filmen har et par mindre gode tilpasninger som trekker ned karakter og noe av innholdet, men mye blir veid opp igjen på andre områder som gir den bedre kreditt for sin filmatisering av denne kjente animen. Dette kommer vi tilbake til litt senere inn i anmeldelsen.

Scarlett er for mange et kjent fjes og dermed et godt valgt for å kunne treffe et større gruppe publikummere verden over. Eneste som kan være litt i overkant presentert er gangen hennes i mange av scenene hvor hun har en veldig pågående bevegelse som virker litt i overkant presentert. Nesten litt til det komiske. Utover det er hun troverdig nok og gir karakteren god nok sjel. Kampteknikkene sitter som støpt og hun henter erfaring fra tidligere produksjoner hun har vært involvert i.

Pilou Asbæk (Lucy, The Great Wall) spiller utrolig bra som Batou og passer utmerket til denne type karakter.  Duoen mellom han og Major fungerer akkurat slik det skal og gjenspeiler noe av det samme forholdet som i animéklassikeren.

Aramaki (som ‘Beat’ Takeshi Kitano) er en karakter for seg selv og gjør en tøff variant av rollen. Noe spesielt er det at han hele tiden snakker på japansk, mens alle andre snakker amerikansk, og de alle forstår hverandre uavhengig av språket….igjen, dette er fremtidsrelatert og gir kanskje mening deretter!

Andre roller som skurken Cutter, spilt av Peter Ferdinando (300: Rise of an Empire), gir lite til filmen og burde fått enda bedre manus å jobbe med og bedre fortjent karaktertrekk. Han blir ikke «den tøffe, skumle skurken» og forsvinner litt i filmens utvikling jo lengre ut i storyen vi kommer. Som en spøkelse, en karakter uten noe spesiell betydning.

Rupert Sanders (Snow White and the Huntsman) står for regien og gjør en troverdig  nytolkning av en velkjent animéklassiker. Forventingene er skyhøye både fra filmkritikere, samt gamle og nye fans. Dermed presset. Det kan skimtes litt her og der at filmen bærer noe preg av dette. Det visuelle er fantastisk og gir en utrolig dybde i den fiktive verden og dens perspektiv, men enkelte gigantiske reklamehologrammer blir noe i overkant og kan til tider bli litt overdådige.  For mye av det gode. Men, samtidig setter denne verdenen ting mer i perspektiv på hvordan verden kan utvikle seg og gir tanker til hvor nær vi egentlig er innen teknologi. En utvikling som både er fascinerende og samtidig veldig skremmende.

Bildekomposisjonen er utrolig bra sammensatt og fylt med forskjellige nyanser. Her er det velkomponert i både klipp og detaljer i kulissene. Dybden vi får se i denne type verden er fantastisk.

Musikken og lydsporet var utrolig bra gjennomført. Musikken stod i stil med filmen og dens komposisjon,  og var velplassert på riktige steder til rett tid. Passende soundtrack til nyinnspillingen samtidig som det kunne minne mye om animéklassikeren fra 1995. Velfungerende.

Nyinnspillingen av Ghost in the Shell  har fått mye omtale og kritikk. Dessverre av den mindre gode arten og i negativ forstand.  Dette er absolutt til ettertanke, men det behøver ikke å ødelegge for filmen og for den underholdningen den kan by på. Gå å se den med blanke ark og uten medienes pessimistiske påstander.

Dette er ikke en film for alle. Det er science fiction. Den er intellektuell og byr på en rekke reelle spørsmål til dagens teknologi og dens fremgang, og påvirkning på verden.  Noen vil garantert hate denne filmen. Andre vil elske den. En typisk elsk/hat film. Jeg for min del likte den svært godt og dermed den gode omtalen og karakteren. Det er flere paralleller til klassikeren fra 1995 i filmen. Den har et par velkjente scener som spesielt fansen vil legge godt merke til og mest sannsynligvis vil synes er kult. Det er opp til hver enkelt hva dere mener. Gå og se den for å finne det ut.

Takk til Fredrikstad kino for presseadgang.