Anmeldelse: Get Hard

Will Ferrell er ute med en ny komedie, denne gangen i et herlig samspill med Kevin Hart.

Get Hard er en morsom komedie, med et sidespark mot den amerikanske drømmen og menneskers fornektelse av fordommene vi egentlig har.

Get Hard – en tittel som det opplagt spilles på gjennom filmen – er en amerikansk komedie regissert av Etan Cohen. Dette er Cohens regidebut og til tross for en har medfart av en rekke kritikere, har filmen hatt en finansiell suksess. Denne filmen overrasket meg positivt.

Rent teknisk er det ingen filmatisk eller narrativ nyvinning i Get Hard. Handlingen går fra A til Å uten noen store utfordringer. Filmen bruker spesialeffekter for å visuelt telle ned dagene til James (Will Ferrell) skal i fengsel, og en del sakte-film for å skape en ekstra humoristisk punch.

Ut over dette bruker filmen en god del musikk til å underbygge filmens komikk. Vi får blant annet høre som blant annet: P. Diddys Bad Boys For Live og Beez In The Trap med Nicki Minaj og 2Chainz. Rap-musikken blir brukt for å ironisere både James og Darnells (Kevin Hart) måte å opptre som gangstere på, noe ingen av dem egentlig klarer særlig bra.

Mens filmen fremstår som en tidvis vulgær komedie, ser den ut til å inneholde en sterk kritikk rettet mot overklasse-Amerika, mer spesifikt den hvite overklassen. Will Ferrells karakter, James, har tjent seg rik – virkelig rik – og skal nå gifte seg med den nydelige Alissa (Alison Brie), som også er sjefens datter. På kontoret klapper alle han på skulderen, og huset er fullt av mexikanske arbeider. Med andre ord: dette er en klisjé, og den kunne ikke vært mer tydelig.

En slik klisjé krever et nivå av overspill, og dette er Will Ferrell velkjent for. Mens jeg ofte har ment at Ferrell kan bli slitsom i lengden, gjør han en fenomenal jobb i Get Hard. Han opprettholder en fin balanse mellom det å være snerpete og rik overklasse-mann, mot det å være ekstremt ignorant og «ubevisst» rasistisk.

Fra start til slutt har filmen en lett og god stemning. Vi humrer gjennom store deler av den, samtidig som vi får en rekke gode latterutbrudd gjennom filmens løp. Humoren er definitivt lavpanna, men gjør det noe?

Humoren kommer i form av nakenhet, vold og fordommer. Men mest av alt er humoren best i det James, senere kaldt Mayo for sin ekstremt hvite hud, skal lære seg å være tøff i fengsel. Ingen finansmann skal på noen måte opptre som en gangster, det er ikke riktig – men det er morsomt. Veldig morsomt!

Ferrell og Hart har også en glimrende kjemi seg imellom, og dette løfter filmen mye. Nivået av overspill som representeres i filmen holdes stabilt, og ingen av de to store skuespillerne skygger over den andre. I stedet jobber de fenomenalt sammen, og oppnår med dette en rekke komiske situasjoner.

Humoren er dermed langt mer enn banneord og vulgaritet. Det er et samspill mellom to gode komikere som spiller på kjente stereotypier, og ikke minst fordommer.

Til tross for hva mange tror, er Get Hard mer enn en overdreven komedie fylt av klisjéer. Filmen har et budskap rundt fordommene i dagens samfunn. Det er kanskje satt ytterst på spissen, men det betyr ikke at det ikke er et snev av gjenkjennelighet i filmens humoristiske vinkling.

Uavhengig av hvor politisk man ønsker å være: vårt syn på andre mennesker er basert på våre egne holdninger og fordommer. Dette poenget gjelder ikke bare den hvite snobben, men også andre grupper som blir portrettert på samme vis. Alle grupper har fordommer rettet mot seg. Noen ganger stemmer de, og andre ganger ikke. Men det betyr ikke at fordommene er det som skal legges til grunn for interaksjoner med andre.

Kevin Hart, som spiller Darnell, er filmens illustrasjon av den gjennomsnittlige amerikaneren, en mann av den lave middelklassen. Mens James påstår at alle kan oppnå akkurat det de ønsker om de arbeider for det, jobber Darnell for hvert eneste øre for å få datteren inn på en bedre skole, i et bedre nabolag. Ulempen er at de Darnell utfører arbeid for er typer som James, typer som aldri vil gi en ekstra dollar for en jobb godt utført. «Veldedighet hjelper ingen» påstår James, man må jobbe for det man selv ønsker å oppnå.

James er idealbildet av den amerikanske drømmen, mens Darnell er bildet av virkeligheten i dagens USA. Det er ikke lett å ta vare på egen familie eller å komme seg oppover i det som er dagens klassesamfunn. Det er ikke kun det å være et arbeidsjern som avgjør suksessen, men det er en rekke andre faktorer også. Den Amerikanske drømmen legges delvis i grus gjennom Get Hard. Selv om det kanskje er så explisitt at det nærmest ikke synes, så kan man senere spekulere i om dette er ment som en kommentar til at «hvite har det lettere».

Get Hard er en lettbeint komedie hvor jeg smilte gjennom hele filmen. Den blir ikke kjedelig, og den blir aldri for drøy.

Stor takk til SF Kino Tønsberg.