Anmeldelse: Gentlemen

Den svenske storfilmen Gentlemen får terningkast fire av KINOMAGASINETs anmelder.

Gentlemen er en svært kompleks film full av mørke lag.

Den svenske filmen Gentlemen er basert på Klas Östergrens roman med samme tittel, og skildrer ett bohemsk og mystisk Stockholm på 1970-tallet.

Filmen har fått rekordmange nominasjoner til svenskenes Oscar-pris, Guldbaggen, som deles ut mandag 26. januar 2015.

I filmen får vi følge forfatteren Klas (David Fukamachi Regnfors) som får tilbud om å flytte inn hos Henry Morgan (David Dencik) da han trenger ett sted å bo.

David Dencik sin karakter Henry Morgan er med på å heve filmen i seg selv. Denciks tolkning av denne mystiske, sjarmerende og meget tilstedeværende mannen er fremragende, og det er ikke uten grunn at én av Gentlemens mange Guldbagge-nominasjoner er nettopp til David Dencik for beste mannlige hovedrolle.

I tillegg er karakteren Henry Morgan i seg selv verdt en studie. Henry er velstående, og bor i en stor og velmøblert leilighet i Stockholm. For Henry er livet en fest hvor det gjelder å fylle hver eneste dag med fråtsing, fest, god mat, godt drikke og alt annet som er positivt. I tillegg til dette er også Henry en god bokser, og en kreativ og kunstnerisk sjel. Han har bakgrunn som jazzpianist, og bruker mye av tiden på å komponere en musikal.

På den måten blir det innimellom et slags kunstnerisk kollektiv som oppstår mellom Klas og Henry. Begge to fyller dagene med skriving, eller annen kunstnerisk skapelse, røyker altfor mye, samtidig som alkoholkonsumet ofte er skrudd på maks.

Gentlemen klarer på godt vis å fengsle meg som publikummer. Filmen varer i bortimot 2 timer og 30 minutter, men likevel var det en oppslukende mystikk som tok grep om meg gjennom hele filmen. En stadig fornemmelse av at noe mer skal skje, og en eim av at noe ikke stemmer, gjorde at jeg måtte følge med. Jeg ofret ikke tid og rom utenfor kinosalen ett eneste sekund.

Filmen byr på et puslespill uten like. I tillegg til filmens nåtid skildres også Henry Morgans fortid. Klippingen mellom de ulike tidspunktene er gjennomgående for hele filmen. I tillegg benytter filmen seg av gammelt triks, nemlig ved å vise de eldste minnene og erindringene i svart-hvitt. Men dette kommer overraskende på meg, og blir i mine øyne som et nytt og kreativt grep.

Scenografien i Gentlemen er flott og tidsriktig; til enhver tid. Her fremmes det noe ekte og ærlig, samtidig som noe magisk og eget blir til.

Sverrir Gudnason gjør en mørk og skjærende tolkning som Leo, Henrys bror. Hele historien om Leo, poeten, er beksvart, men også interessant element i filmen. Det er nesten så et kaldt gufs kjennes i kinosalen da Leo gjør sin entré.

Filmens ekstremt mange biter fra ulike personer og ulike epoker, som skal settes sammen til en helhet, blir både filmens styrke og svakhet. Det drivet og den spenningen som alle bitene utgjør, får meg til å glemme alt utenom filmen. Jeg tas med inn i et helt eget univers, og dette trives jeg med.

Men samtidig: etter å kun ha sett filmen én gang, er jeg ikke i stand til å se det fullstendige bildet helt klart. Det blir litt for mange biter som ikke helt passer inn i rammen, og flere av historiene blir vanskelig å følge med på.

På mange nivåer er Gentlemen en fantastisk og vakker film. Dessverre får berettelsen som helhet får en stor brist da historiene blir for mange til at jeg klarer å henge med.

Da filmen er slutt føler jeg meg tom. På den ene siden vil jeg se mer, men på den andre siden har jeg allerede fått alt for mye informasjon.

Hvis man står med hånden full av ballonger, må man ofte innse at noen av dem vil gå tapt. Litt slik er det med alle skjebnene jeg blir presentert for i Gentlemen også. Jeg vil så gjerne beholde alle historiene og inntrykkene, men det hele blir litt mye, og flere av dem klarer å slite seg ut av mitt grep.

Adapsjonen fra bok til film er som regel en vanskelig prosess med en rekke vanskelige beslutninger hvor begrepet «kill your darlings» passer usedvanlig godt. Östergrens mystiske univers og karakterer har ikke fått nok plass i denne filmen, tross dens lange spilletid. Dermed er det med stort entusiasme at jeg ser fram i mot at denne filmen skal sendes i en utvidet versjon som TV-serie på SVT.

TV-serien ser ut til å bli på fire deler, hvor hver del er på 90 minutter. Jeg tror nettopp dette formatet vil kle Gentlemen bedre. Jeg er fortsatt nysgjerrig på dette universet, vil gjerne se filmen én gang til i håp om å klare å se historien bedre som helhet, og ser fram i mot mer spillerom i den kommende TV-serien.

Klas Östergren har også skrevet en oppfølger til Gentleman som heter Gangsters. Også oppfølgeren vil få sin plass i den forlengede TV-serien. Kanskje jeg i TV-serien kan unngå å måtte la noen av historiene løsrive seg og sveve bort.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.