Anmeldelse: Frozen II

Frozen II – på norsk Frost 2 – er en film som forsåvidt starter fint, men den er likevel ikke verdt pengene dine.

Filmen lider veldig av det typiske «oppfølger problemet». Der de ikke hadde forventet at det første filmproduktet fikk så stor suksess, som den opprinnelig fikk. Noe som dermed gjør oppfølgeren mer forhastet sammen – ut fra nye ideer, som ikke nødvendigvis var tiltenkte til å begynne med. Men slik kan man jo også få mer penger ut av merkevaren.

Samtidig kjenner jeg at jeg blir forvirra over hvilken målgruppe historien egentlig skal passe til. I begynnelsen setter den opp voksne og komplekse problemer, som en konflikt mellom landsbyene til Elsa og Annas foreldre, og har da også en mørk tone. Omtrent halvveis bytter den helt om, blir mye mer lystig og åpner for en veldig enkel løsning. Denne filmen gir ikke inntrykk av at den vet hva den skal være.

Dette er trist når jeg vet Disney kan bedre, men det er jo absolutt positive punkter med denne filmen. Man kan si at Disney-maskinen vet hvordan den skal lage en spennende framdrift, men problemet er at en film trenger mer enn bare spenning for funke som en bra film.

 

Sangene er veldig fine og som vanlig moro å synge med på. Disse kommer til å bli sunget mye i barnehager og på lekeplassene og andre steder der det er barn og det er det god grunn til å gjøre. F. eks. sangen Into the Unknown kommer nok til å sette det sterkeste avtrykket, selv om den neppe blir en ny Let It Go.

 

Når jeg nevner karakterene skal jeg si at Kirsten Bell (Anna) og Idina Menzel (Elsa) gjør en fremragende jobb blant det rotet av en historie de er plassert i. De bringer så mye varme inn i karakterene, man kan kjenne veldig at det ikke er dem selv, men karakterene som snakker.

Det samme kan jeg si om Josh Gad (Olaf) og Jonathan Groff (Kristoff), som returnerer og får kanskje de mer interessante historiene i filmen. Her forandrer ikke tonen seg så mye som ellers i filmen. Begge skuespillerne gjør en bra jobb med å vise at karakterene har vokst siden den forrige filmen, og at de har begynt å tenke mer over livets begivenheter, kanskje Kristoff mer enn Olaf.

Animasjonen er nok det som gjøres best i denne filmen. Filmstilen viser skjønne bilder som blir ført opp med noen bra “kameravinkler”. Bildene er noe som jeg kunne vært stolt av å ha f. eks. som bakgrunnsbilde på min pc.

 

Humoren i denne filmen var mye blanda drops. Det for så vidt mye morsomt, men noen av dem kommer veldig og robber en stemning fra et øyeblikk. I et øyeblikk hvor det skulle være littegrann skummelt, ble det ikke sånn fordi  det kom en vits i stedet. I andre øyeblikk så treffer de lattermusklene som om de var et åpent fotballmål.

 

Disney hadde seks år på å lage en god oppfølger. Slik produktet ble kaster de vekk denne muligheten, og kanskje den heller burde være eksklusiv til streamingtjenesten Disney+. Jeg veit de kan gjøre bedre, for jeg har sett bra Disney-oppfølgere som bare kommet ut på digital og dvd/blu-ray uten en kinolansering, f. eks. Bambi 2 og Mulan 2, Disse har vært bedre og mer samkjørte med sine forgjengere. Heldigvis er det noe positivt å få ut av denne filmen,  selv om det neppe er nok til å betale tilbake din tid eller pengene du har brukt.

(Denne anmeldelsen er basert på den engelske versjonen av filmen. Filmen vises også med norsk eller samiske dubbing)