• Nyheter
  • ANMELDELSER
  • MAGASINET
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
KM
  • Nyheter
  • ANMELDELSER
    • Anmeldelse: Sjel (VOD, Disney+)
    • Anmeldelse: Operasjon Nordpolen: Svippen på eventyr
    • Anmeldelse: Ma Rainey’s Black Bottom
    • Anmeldelse: Pinocchio
    • Anmeldelse: Mank (VOD, Netflix)
  • MAGASINET
    • KINOMAGASINET 5•2018
    • KINOMAGASINET 4•2018
    • KINOMAGASINET 3•2018
    • KINOMAGASINET 2•2018
    • KINOMAGASINET 1•2018
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
    • Siste sjanse til å få Disney+ med spesialrabatt
    • Nå kan du bestille Disney+ for 590 kroner
    • Gå ikke glipp av én eneste utgave – bestill abonnement på KINOMAGASINET her
    • Ja, vi elsker Kinoklubben!
    • HOLD skaper engasjement for kinogjengeren
  • Facebook

  • RSS

ANMELDELSE

Anmeldelse: Fra balkongen

Ole Giever har laget en film utenom det vanlige med Fra balkongen. Tross flere svake områder ender KINOMAGASINETs anmelder likevel opp med en femmer på terningen.

KINOFILM : Fra balkongen

5
Karakter:

Konklusjon

Du kan gå å se Fra balkongen for å se deg selv utenifra, Ole Giæver innenifra eller for å le av filmregissøren og hans familie. Om noen tiår vil filmen være viktig å se for å forstå den tiden vi lever i nå. Fra balkongen gir et intens spark i sida. Selv om den kunne være både kjedelig og irriterende i blant, så gjorde den akkurat det god kunst skal: Gi lyst til å forstå verden og seg selv. For å få toppkarakter trenger den strammere klipp og litt mer pussing av historien.

Eksterne lenker

Anmeldelse: Fra balkongen
Hanne Grasmo
Hanne Grasmo
3. juli 2017

FILMFAKTA

Kinopremiere: 30.06.2017
Lengde: 1 time 24 minutter
Sjanger: Komedie, Drama
Originalspråk: Norsk
Regissør, skuespiller og manus: Ole Giæver
Produksjonsår: 2017
Produksjonsselskap & distribusjon: Mer Film
Aldersgrense: 12 år
Begrunnelse: Et innslag med autentiske bilder fra en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig gjør at denne filmen får 12-årsgrense.

HANDLING

Filmen er en slags selvbiografi fra regissør Ole Giævers hånd. Øyeblikksbilder og hjemmevideoer fra Giævers 39-årige liv er klippet sammen med filmingen av famileliv og balkongliv det siste året. Imidlertid er det den indre handlingen, det vi får høre om hva Giæver tenker om å være menneske, som driver filmen framover.

Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg til? Hvordan føle meg sett på Facebook? Det er virkelig de store spørsmålene om det å være menneske som Ole Giæver grubler over i sin siste film Fra balkongen.

Utsikten til verden kan bli ganske snever fra balkongen på Bjølsen i Oslo, fra Giævers navle, gjennom innfall formidlet av voice-over-stemmen hans gjennom hele filmen.

Jeg tror han klarte å zoome ut i tilstrekkelig grad til å gjøre sitt knausgårdske doku-prosjekt til noe mer enn en samling snap-chats, øyeblikksbilder fra en privilegert hvit manns verden anno 2016.

Han gjør det samme som i den kritikerbejublede Mot naturen, tar deg med på hovedkarakterens indre reise som noen ganger stemmer med bilder vi ser, og noen ganger kontrasterer dem. I sin egenfinansierte første spillefilm, Fjellet undersøkte han menneskesinnet og de universelle kreftene i oss gjennom en historie om to kvinner. I Mot naturen spilte Ole Giæver selv den eneste rollen, Martin.

Med Fra balkongen forlater Giæver naturens ensomhet og inviterer oss helt hjem, bokstavelig talt. I forrige film forsøkte hovedrollen å flykte fra familien og relasjonene, nå forsøker han å finne seg selv i hverdagen. Nå har regissøren ikke lenger et alibi gjennom å portrettere en rolle når han deler sine unevnelige tanker med filmpublikummet, han spiller seg selv. Filmen minner sterkt om Karl Ove Knausgårds doku-romanserie «Min Kamp» både i form og språk, og regissøren utleverer også både egne foreldre, kone og barn.

I tillegg til hovedrollen har Giæver både manus, regi og casting på sine hender. Han bretter seg selv ut, som Knausgård, uten nåde: I Mot naturen fikk vi se ham runke, i denne filmen blir vi vitne til mer sjelelig onani: Hans innerste tanker, flaue klipp fra egen ungdom og hvor hjelpeløst og følelsesløst han har det i 2016 som far, ektemake og kanskje også som filmprodusent. Kunne han ikke funnet på noe mer spennende enn å filme sitt eget lille liv gjennom et helt år?

Filmen vokste sakte på meg. Jeg måtte innrømme at jeg kjente meg igjen, at den vekket sterke følelser. Joda, jeg irriterte meg voldsomt, hadde trengt en pute når mora hans dummet seg ut, humret godt og fikk tårer i øyekroken.

Men jeg kjedet meg også tidvis på randen til å duppe av. Filmen krever deg om du skal få noe ut av den. For å vurdere om dette er en god film, må du velge om du skal se den som en selvbiografisk dokumentarfilm, et kåseriaktig filmdrama eller et egosentrisk kunstprosjekt.

Med fiksjonsbrillene på irriterte jeg meg mye over dårlig og tilfeldig historiefortelling.

I dokumentarfilmsjangeren kunne jeg more meg over ekte hjemmevideoer fra Ole Giævers barndom kryssklippet med de meste ekstreme Facebook-snutter. Jeg elsker også tidskoloritten med referanse til norsk virkelighet siste tiår: Geir Lippestad, Tre nøtter til Askepott og også Knausgård. Men som dokumentarfilm ville jeg slakte den ulekre og altfor brå klippingen uten synlig grunn, og ofte uten noen bro til neste klipp.

Hverdagscene fra Ole Giever og familiens liv i en scene Fra balkongen.

Siden alle Ole Gievers filmer er plukket ut til å vises på store filmfestivaler, og som regel er elsket av «folk som har greie på» film, så holder jeg en knapp på å se Fra balkongen som en collage i kunstfilm-sjangeren. Da stemmer plutselig alt. Det fungerer dermed helt fint å klippe fra hjemmevideo hvor vesla lærer å sykle, gjennom tegnefilm fra framtiden om når krokodillene har tatt over verden, til hauger av døde kropper som lempes ned i en massegrav.

Det vises mange filmer på kino for tiden med dokumentariske trekk. Likevel ligner filmen lite på for eksempel Brødre, der regissøren filmet sine sønner gjennom åtte år.

Giæver filmer nærmere navlen. Som i Drib velger også Ole Giever å skyte inn metakommentarer underveis, for eksempel der kona «disser» ham for å være altfor selvopptatt, eller der vi hører ham gi regi til en av skuespillerne. Så det er ikke nødvendigvis sant det han viser oss, men det føles ekte, og viktig. Han snakker til oss, øre til ansikt, gjennom den fjerde veggen. Men samtidig ser han seg selv utenifra, så du vil aldri møte blikket til hovedrollen. Grepet gir den lille distansen Giæver trenger for å være så hudløs. I tillegg er vår antihelt tidvis til å le av. Litt glimtvis «Woody Allensk» selvhøytidelighet på det beste.

Humoren er svart, men jeg syns det er vanskelig å holde humøret gjennom tema som sorg, død, forgjengelighet og overflatiskhet. Det er fare for at du går ut fra kinosalen med tristhet i hjertet, derfor er jeg ikke sikker på om distributørens merkelapp «komedie» passer helt.

Den rotete historiefortellingen gjenspeiler det indre livet til en gjennomsnittlig Facebook-bruker i Norge i dag. Vi dveler akkurat så kort ved de store spørsmålene, før vår bevissthet klikker over på noe annet interessant. Jeg kunne kritisert Fra balkongen for å bruke ekstrem-scener spekulativt for å holde på oppmerksomheten vår, jeg våknet virkelig opp innimellom! Men filmen viser bare mennesker akkurat slik vi lever våre liv på nettet, gasser oss i grusomheter, deler det drøye.

Ole Giever i ensom majestet i sin dokumentarfilm Fra balkongen.

Jeg digger kontrastene mellom lyd og bilde: Mellom for eksempel Google Maps-innzooming fra jordkloden til balkongen på Bjølsen, og musikksporet «Alzo spracht Zarathustra» som innvarsler at dette skal handle om de viktige spørsmålene i livet. Mot naturen hadde spesialkomponert musikk og bar mer preg av å være en dramatisk spillefilm. I Fra balkongen klipper Giæver heller inn lyden av hverdagen, musikken vi hører på, hverdagsstøy av familieliv og bursdagsfeiringer. I tillegg selvsagt til Ole Giævers stemme, som viser vår antihelts bekymringer, tanker om hvordan leve sitt liv og lengselen etter å føle noe. Filmen svarer ikke på noen av de store spørsmålene den stiller.

Du kan gå å se Fra balkongen for å se deg selv utenifra, Ole Giæver innenifra eller for å le av filmregissøren og hans familie. Jeg tipper at om noen tiår vil denne filmen være viktig å se for å forstå den tiden vi lever i nå. Fra balkongen ga meg et intens spark i sida. Selv om den var både kjedelig og irriterende i blant, så gjorde den akkurat det god kunst skal: Gi lyst til å forstå verden og seg selv.

Nesten uten en tråd

Norske Fra balkongen er åpningsfilmen under Oslo Pix

Liten mann - store spørsmål - mangel på følelser.
Relaterte sakerForsiden
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
ANMELDELSE
3. juli 2017
Hanne Grasmo
Hanne Grasmo

Journalist og anmelder for KINOMAGASINET og VIDEOMAGASINET.

Relaterte sakerForsiden

Siste saker fra ANMELDELSE

Anmeldelse: Sjel (VOD, Disney+)

Iver Neset27. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Operasjon Nordpolen: Svippen på eventyr

Joachim Eikeri23. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Ma Rainey’s Black Bottom

Anne Helen Houg17. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Pinocchio

Joachim Eikeri16. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Mank (VOD, Netflix)

Magnus Meling2. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Black Milk (VOD, Film fra Sør 2020)

Anne Helen Houg2. desember 2020
Les mer
KM

KINOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfsvei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

Redaksjonsassistent: Christian Høkaas.

I redaksjonen: Bjørn Harald L. Sønsthagen, 
Katrine Wang Svendsen
, Torbjørn Grav
, Marcus Patai
, Preben Lillebø Rongve, 
Matias Kjøstad, 
Torunn Sola,
Stina Ueland, 
Joachim Eikeri
, Rolf Einar Hammerås, Trond Sätre, Eren Gudny og Kaisa Waldenstrøm Breiland

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

KINOMAGASINET.no følger Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

Siste nyheter

  • Star gir Disney+ mer voksent innhold
    VOD (KLIKKEFILM)28. januar 2021
  • Filmfestivalen i Cannes utsettes
    FESTIVAL28. januar 2021
  • Rekordvekst for hjemmekinomarkedet i USA i 2020
    VIDEOSTATISTIKK27. januar 2021
  • Warner viser smakebiter av den unike 2021-menyen
    FILMLANSERING27. januar 2021

Aktuelle tema på Kinomagasinet

Forsiden Kino Anmeldelse Teknologi Video DVD Blu-ray VOD trailer drama film action Disney Fremhevet Netflix Marvel skrekk spenning Star Wars thriller superhelt komedie eventyr krim grøsser spillefilm dc Skrekkfilm animasjon x-men

© 2013-2020 JB Forlag. KINOMAGASINET.no startet 26. april 2013. Det trykte magasinet startet opp i august 2012, under navnet HIGH-DEF og skiftet navn til KINOMAGASINET i januar 2014.

Scroll for more
Tap

Sidebanner 1

  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • En lang rekke storfilmer utsettes enda en gang. No Time to Die og Fast & Furious 9 trolig først på kinoene høsten 2021.
    KORONAVIRUSET13. januar 2021
  • Edelh Lena Ingebrigtsen sier farvel til kinobransjen og blir museumsdirektør
    NYTT OM NAVN5. januar 2021
  • Femten toppfilmer fra 2020 fra anmelder Christian Høkaas
    TOPPLISTER30. desember 2020
  • En av 80-tallets profilerte Bond-piker ble meldt død. Var ikke død likevel. Men er nå «endelig» meldt død.
    DØDSFALL4. januar 2021
  • Star gir Disney+ mer voksent innhold
    VOD (KLIKKEFILM)28. januar 2021
  • Filmfestivalen i Cannes utsettes
    FESTIVAL28. januar 2021
  • Rekordvekst for hjemmekinomarkedet i USA i 2020
    VIDEOSTATISTIKK27. januar 2021
  • Warner viser smakebiter av den unike 2021-menyen
    FILMLANSERING27. januar 2021
  • Skeie gir gass, ansetter flere og har fått ny salgssjef. – Scenemagasinet says:

    […] Skeie med Nordisk Film-kontrakt […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Norsk billettsystemselskap med nye vyer […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Flere forbedringer fra DX […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Filmprogrammering på nett fra DX […]

Sidebanner 2

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Sidebanner 6

Sidebanner 8

Sidebanner 10

Sidebanner 11

Sidebanner 12

Sidebanner 13

Sidebanner 14

Sidebanner 15

Anmeldelse: The House
Anmeldelse: Spider-Man: Homecoming