Anmeldelse: Familien Bélier

KINOMAGASINETs anmelder gir terningkast fire til den franske filmen Familien Bélier.

Familien Bélier tar et dypdykk i et nytt emne på filmlerretet. Det er en tillitsfull og varm film med høy humrefaktor.

Familien Bélier legger an stemningen ved at vi får se familiens gård utenfra. Vi hører en ku raute, og desto lenger inn i familiens hus og hjerte vi kommer, desto mer lyd blir det. Filmens reallyd er både forsterket og forstørret, og vi får et tydelig inntrykk av hvordan det er å leve i en familie hvor det bare bor en person med hørsel. Inne på kjøkkenet er det mye støy av kasseroller, stekepanner, auser og mye annet.

Filmen tar opp en annerledes familiestruktur enn de fleste av oss er vant til og vekker på denne måten interesse. Paula er den som må ordne opp og kommunisere på vegne av familien. Hun må være bindeledd for foreldrene og broren på privaten, men tross hennes unge alder er det også hun som må arrangere avtaler via telefon da det gjelder kufôr og mye annet.

Louane Emera, som spiller Paula, er bare 18 år gammel og gjør en god filmdebut i Familien Bélier. Hun er opprinnelig kjent som sanger, etter å ha vært med i den franske versjonen av TV-programmet The Voice.

I rollen som Paula må hun spille på mange strenger for å vise karakterens utfordringer. Paula er tenåring og møter på akkurat de samme problemene som andre unge da det kommer til for eksempel venner, veivalg på skolen og kjærlighet. Men i tillegg føler Paula et stort ansvar for sin døve familie og nettopp disse nyansene kommer godt fram i Emera sin prestasjon.

Som om ikke avtaler om kufôr var nok for en tenåringsjente, må Paula også bli med foreldrene til legen som tolk. Vi kan jo ikke annet enn å le da foreldrene engasjert diskuterer sopp på sin edlere deler via tegnspråk, og Paula må tolke og viderebringe dette til legen.

Den mest kostelige karakteren i Familien Bélier er Eric Elmosninos. Han spiller den velutdannede og bitre musikklæreren Mr. Thomasson. Jevnt over har denne filmen mange lune og humoristiske scener som får meg til å humre, men det er i scenene med musikklæreren jeg virkelig ler mest. Elmosnino får fram sin karakters brutale ærlighet og avsky for talentløse, unge mennesker. Men samtidig skrapes det av et ytre skall på karakteren da han oppdager talent hos Paula.

Paulas foreldre er karakterer jeg ikke helt får taket på, og noen av scenene med dem føles noe overdrevet.

Kameraet er ofte i bevegelse, og både panorerer og tilter i løpet av scenene. Dette er med på å heve filmen rent teknisk, men jeg skulle likevel ønsket å ha sett enda mer av nettopp dette.

Dette er en film med oversiktlig handling og varmt hjerte. Paulas sangtalent blir en absolutt kontrast til hennes døve familie, og er noe som verken foreldrene eller broren har mulighet til å ta del i. Akkurat dette kommer godt fram mot slutten av filmen da Paula opptrer på scenen på skolen. Da er all filmens lyd dempet eller borte, og dermed får publikum oppleve hvordan hele sangforestillingen oppleves for Paulas familie som ikke kan høre. Nettopp dette er et godt gjort, rent kunstnerisk, i filmen.

Familien Bélier er en ålreit, vennlig og varm film. På sitt beste er den nokså humoristisk, og emnet som tas opp føles som nytt og viktig. Jeg klarer ikke å bli fullstendig dratt inn i filmens univers og karakterer, men filmen er god for en lun og humrende kveld på kino.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.