Anmeldelse: Every Day

Every Day er en ungdomsfilm uten om det ordinære.

Every Day er en morsom og unik dramafilm om en ung jente som forelsker seg i en person som hver dag våkner i en ny kropp.

Every Day handler om en person, «A», som hver dag våkner opp i forskjellige tenåringers kropp. Den ene dagen kan A befinne seg i kroppen til en ung kvinne, den andre i en ung mann, men alltid rundt samme alder og boende i noenlunde samme område.

Vi møter denne sjelen, personen, eller hva enn vi skal kalle «A» en morgen hvor «A» våkner opp i kroppen til en ung mann ved navn Justin. Justin er en kjekk gutt som har en kjæreste som forguder ham, uten å sette pris på dette. «A» er Justins rake motsetning, og sammen med Justins kjæreste, Rhiannon, har «A» en fantastisk og romantisk dag som får «A» til å gjøre noe han/hun aldri har gjort før, nemlig forsøke å treffe personen fra en dag i vedkommendes liv – i dette tilfellet Rhiannon – igjen.

Every Day er en vanskelig film å beskrive uten å avsløre for mye, da mye av moroa med filmen er hvilken kropp «A» våkner opp i neste dag, og hvordan «A» kommer til å bruke denne kroppen og påvirke denne personen.

Filmen dypper tærne i moderne kjønnstenkning på en fin måte. Dette er først og fremst en romantisk dramafilm med tenåringer som målgruppe, så dette blir langt i fra en dyptgående utforskning av denne tematikken, men det er likevel spennende hvordan den forsiktig hiver seg inn i debatten om identitet.

Every Day er en film som drar godt nytte av konseptet som tillater å ha en ny skuespiller for hovedkarakteren hver dag i filmens narrativ. Her får altså flere ansikt forsøke å legemliggjøre den samme karakteren, noe som byr på mye spenning og mye moro. Justice Smith beviser spesielt at han har mye å by på, da han får muligheten til å vise bredde gjennom å spille «A» i Justins kropp, samt Justin selv, en gjenganger gjennom filmen, som er en veldig annerledes person enn «A».

Stilistisk er Every Day er nokså alminnelig film, men nokså tam, men kompetent regi. Kameraarbeidet er stødig og klippingen sømløs, men uten noe merkverdig særpreg eller en unik stemme.

Dette er på de fleste måter en helt typisk romantisk dramakomedie, og det er i manuset og konseptet, basert på David Levithans bestselgende roman, at filmen skinner.

Sett på pressevisning hos Trondheim Kino.