Anmeldelse: Dune

Mannen bak filmer som Sicario (2015), Arrival (2016), og Blade Runner 2049 (2017) er tilbake, denne gang for å ta for seg en adaptasjon av den kjente science-fiction romanen, Frank Herberts Dune.

En gang i fremtiden, i en galakse langt, langt herfra, får hertug Leto Atreides (Oscar Isaac) i oppdrag av The Imperium om å ta over galaksens krydderproduksjon etter at huset Harkonnen har drevet den i 80 år.

Dette krydderet eller «spice», er det mest verdifulle i hele universet, som forlenger menneskeliv og som garanterer transport i lysets hastighet.

Selv om det hele ser ut som en felle satt opp av Keiseren og The Imperium, velger likevel Leto å ta med sin konkubine Lady Jessica (Rebecca Ferguson) og deres unge sønn Paul (Timothy Chalamet) med til Arrakis.

Atreides tar over spice-produksjonen, som er ekstremt farefull, da planeten er omringet av gigantiske sandormer som ødelegger alt de kan høre over sanden. Samtidig lurer planetens urfolk, the Fremen, i bakgrunnen.

Som om det ikke var nok, bygger det opp til spenning mellom de tidligere driverne, Baron Harkonnen (Stellan Skarsgård), spisser seg til, og hertug Leto må forberede seg på en konfrontasjon.

Handlingen i Dune er ekstremt kompleks, da dette er adaptert fra Frank Herberts roman fra 1965, som har blitt filmatisert tidligere av blant annet David Lynch.

Som en som har lest boken og har sett tidligere filmatiseringer, var jeg usikker på hva jeg kunne forvente av dette.

Boken har aldri appellert til meg på noen spesiell måte, og selv om jeg liker og respekterer Lynchs tidligere adaptasjon, har universet aldri helt appellert til meg. Denne filmen har vist meg hvor feil jeg kan ta.

Dune er en film jeg elsker mer og mer når jeg tenker på det.

Den er et skikkelig sci-fi-epos i bokstavelig forstand og er en helt fantastisk fortalt historie.

Denis Villeneuve har et steinkaldt uttrykk som stort sett har fungert for meg i hans tidligere filmer, og her i Dune har det virkelig utviklet sitt potensial.

Verdensbygningen her er helt utrolig, der Villeneuve og manusforfatterne har gjort en kjempegod jobb med å adaptere boken og likevel få den til å føles så rik. Om du er en som er skeptisk til filmen fordi den kan føles forvirrende, frykt ikke!

Du er i Denis Villenueves hender som skal veilede deg gjennom Arrakis sine sanddyner.

Timothy Chalamet er herlig i rollen som vår hovedkarakter Paul Atreides. Han er fabelaktig som arvingen som en dag skal ta over huset Atreides. Vi følger hans reise fra en gutt født med sølvskje i munnen, som etter hvert må ta handling for å bli en leder. Rebecca Ferguson og Oscar Isaac er også utrolig gode i sine respektive roller som Lady Jessica og Duke Leto. Jason Momoa spiller våpenmesteren Duncan Idaho, som gir filmen sin humor og sjarme i det ellers grå og dystre landskapet i filmen. Filmens åpenbare høydepunkt for meg er Stellan Skarsgård som den grufulle Baron Vladmir Harkonnen. Han svever rundt som en ekkel hvit ball og ser virkelig ut til å storkose seg som filmens store skurk.

Ikke minst skårer filmen høyest som en science fiction-film. Villeneuve har klart å lage noen helt fantastiske filmøyeblikk, med romskip så store at kinolerretet ikke strekker til og sandormer du aldri har sett maken til. Herregud, de sandormene! Her er det noe for enhver science fiction-fan. Det er en stund siden jeg hoppet opp og ned i setet mitt av ren filmglede.

Mine innvendinger mot filmen (fordi det er noen), er strukturen og kanskje noe hvordan den ender, noe jeg selvfølgelig ikke vil avsløre. Filmen blir noe tregere etter hvert. For de av oss som kjenner historien og har sett tidligere adaptasjoner, var det faktisk en skikkelig spenning og nervøsitet rundt hvordan de skulle avslutte denne galskapen. Denne filmen er kun en del en av noe som vi vet kan bli større. Karakterene er ikke ferdige med sin utvikling.

Ettersom Warner Bros. har ødelagt utgivelsen av filmen for å si det mildt, er det stor frykt blant Dune– og Villeneuve-fans for at dette ikke skal nå sitt absolutte potensial, som ville være en tragedie. Vi trenger mer svevende Stellan.

Vi trenger mer sandormer. Vi trenger mer Dune.