Anmeldelse: Drømmen om MGPjr.

En film som illustrerer det moderne samfunn og dets konflikter, samt løser disse på en humoristisk og enkel måte gjennom kommunikasjon og forståelse. Terningkast fem til Drømmen om MGPjr..

Drømmen om MGPjr. forteller en historie om barns drømmer og målrettethet i et samfunn fylt av kulturkollisjoner og konflikter. For barna blir ikke dette en hindring, men en utfordring i å nå sitt mål.

Vi kjenner alle til Melodi Grand Prix, og i 2002 ble Melodi Grand Prix junior opprettet. Konkurransen ble startet av DR (Danmarks Radio), som inviterte NRK og SVT til å være med. Det har siden 2006 vært arrangert nordisk finale.

Konkurransen har gitt oss populære artister som Sval, Marcus og Martinius, Aggie og Malin. Nå kommer filmen om to unge som brenner for musikk og som kjemper for å være med i den store konkurransen, men den handler også om så mye mer.

Karl flytter fra idyllen på Jylland og inn i storbymaset i København. Å tilpasse seg den flerkulturelle storbyen er ingen lett sak, men Karl møter Sawsan. De har begge en lidenskap for musikk, en lidenskap som skal leder de ut på et hemmelig oppdrag.

Drømmen om MGPjr. er en gjennomgående god historie, som følger Karl og Sawsan i jakten på deres drøm, å få komme til finalen av MGP jr. De to kommer fra forskjellige verdener noe som illustreres godt ved bruk av musikk. Illustrasjonen av Jylland er dempet og musikken er nærmest fraværende. I København er musikken tydelig, hektisk og reflekterer det kaotiske og travle bildet av storbyen, samt at musikken er krydret med en internasjonal klang.

At de to karakterene kommer fra forskjellige kulturer er opplagt da Sawsan er av Tyrkisk bakgrunn, mens Karl er gjennomgående Dansk. Forskjellige bakgrunner på så mange måter, blir allikevel ingen hindring når musikken står sterkest hos de begge og skaper et sterkt vennskap. Det er det denne filmen handler om, mer enn jakten på MGPjr.

Begrepet integrering illustreres også om med en komisk vri. Klassen til Karl er i undertall av etnisk Danske, og han passer ikke umiddelbart inn. Sawsan sier det også i det han blir oppspilt av en politibil med sirener, at det er vanskeligere å få han integrert i Københan enn man skulle tru. Religion og etnisitet er ikke et tema mellom de to unge, men storby småby stilles ofte opp mot hverandre.

Drømmen om MGPjr. sløser ikke med tiden, men klarer å fortelle særdeles mye på filmens spilletid. Filmens visuelle stil spiller en stor rolle her. I filmens innledning klippes det mye mellom familien til Karl og familien til Sawsan. På kort tid etableres filmens karakterer, deres familie, deres opphav og deres lidenskap for musikk – alt dette uten bruk av for mye dialog. Hurtig klipping blir et virkemiddel for filmen som flytter tilskueren i sted og tid, uten at det forstyrrer filmens flyt. Den raske klippingen øker effekten av at filmen unngår unødvendig fyll, men forflytter seg heller til situasjoner som er essensielle for filmens utvikling.

Filmens hovedroller spilles av Sylvester Espersen Byder (Karl) og Malika Sia Paul (Sawsan). De to unge skuespillerne bærer filmen godt og skaper engasjement hos tilskuerne. De opptrer naturlig forran kamera, men beholder hver sin separerte identitet. Utover dette har filmen en rekke sekundære karakterer. Disse sekundære karakterene illustreres godt nok til at tilskuerne aldri tviler på deres plass i filmen, samtidig som at deres rolle aldri overdrives. Best her er Sawsans bestemor som det fortelles minst om, men som både fremstår som streng og tradisjonsbundet, men samtidig bryter regler og lar Sawsan følge sin drøm. En morsomt illustrert karakter som så å si kun befinner seg i bakgrunnen.

Det er ingen hemmelighet at Sawsans familie ikke ønsker at hun deltar i en musikkonkurranse på TV. Det bygges dermed opp til et ‘Sister Act’-øyeblikk, et øyeblikk som på ingen måte stjeler måten mor og datter ble forsonet i Sister Act, men som gjør det samme på sin egen måte og som har den samme feel good-effekten på tilskuerne.

Drømmen om MGPjr. er en film om drømmer, kultur og vennskap. Filmen illustrer et moderne bilde av barns samfunn som består av en rekke forskjellige kulturer og også kulturkollisjoner, men hvor forskjeller er langt fra like viktig som likhetene og felles interesser.