Anmeldelse: Den gylne hanske

Fatih Akins nyeste film er en helt forferdelig filmopplevelse.

En ekkel, kvalm og – dessverre – godt laget film som portretterer Fritz Honka, en seriemorder fra 1970-tallet, som drepte kvinner og oppbevarte likene i sin ufordragelige loftsleilighet i Hamburg.

«Der Goldene Handschuh» er en pub i Hamburg hvor kvinner og menn lavest nede på den sosiale rank-stigen eksisterer – i 1974. Mennesker som har hatt et helt forferdelig liv og lever dager uten mening finner frem til «Den gylne hanske» og drikker seg full dagen lang. I blant, når en vakker sang spilles over høytaleren,  felles tårer blant dem. Men ikke hos vår hovedperson Fritz Honka. Honka er ufyselig og eier ingen sjel.

«Den gylne hanske» er et trist sted å observere, men det er noe svært interessant med menneskene og historiene som finnes der inne.

Grunnen til at jeg skrev at dette «dessverre» er en godt laget film er fordi det er et forsøk på å være noe groteskt, provoserende og meningsløst som mislykkes. Det er tydelig at regissøren forsøker å lage noe bra og lykkes med å oppnå … ingen verdens ting. Det er brukt smarte filmteknikker for å skjule det mest groteske og la fantasien til publikum skape de verste bildene. Jeg synes spesielt at åpningsscenen er genial, men det utvikler seg ikke etter første scene og forblir bare morbide hendelser etter den andre.

Men hvorfor lage en film som dette?

Det fokuseres bare på vold, grusomhet og motbydelighet. Filmen mangler dybde, perspektiv og det vakre i det morbide. Jeg føler ikke for noen av karakterene i filmen, jeg får ikke noe innblikk i hvorfor Fritz gjør det han gjør, eller i det hele tatt noe annet synspunkt i livet hans (bortsett fra å observere at han drikker seg sanseløs dritings på «Den gylne hanske» eller finner nye metoder til å penetrere kvinner i leiligheten sin før han tar livet av dem). Det blir så repetativt at filmen ender opp som forutsigbar og kjedelig i handlingsforløpet. Jeg føler absolutt ingenting. Bortsett fra kvalme da.

Sjelene inne på «Den gylne hanske» er så interessante og vakre i sin tristhet at det nesten er en skam at de kommer i skyggen av Honka. Hvorfor skal verden bli mer bevisst på drap og jævelskap uten mening – representert av en av de mest usmakelige menneskene som jeg har hørt om?

Hvorfor ikke kaste lys på de nitriste menneskene som har sjel og som ikke har noe bedre å gjøre enn å sitte på stampuben og lete etter en eller annen form for samhørighet?

Verden er allerede et sted som inneholder meningsløse katastrofer, ulykker og kriger. Da orker jeg ikke en film som belyser en ufyselig morder uten dybde, kontrast eller mening.

Skuespillerne i filmen gjør likefullt en fenomenal jobb med dette bisarre materialet av en film. Derfor trekkes terningøynene opp. Jeg kan ikke gi en film hvor skuespillerne ofrer så mye og  lever og blod, terningkast en. Så ond er jeg ikke. Så det blir terningkast to.

Men dere må vite at livet er bedre om du hopper over filmen Den gylne hanske.

Gi noen et smil på vei til jobb. Det betyr mer og føles bedre enn å sitte i gjennom dette makkverket.