Anmeldelse: Den allvarsamma leken

GLIMRENDE REGI: Den allvarsamma leken heves mange hakk grunnet Pernilla Augusts regi.

Den allvarsamma leken byr opp til en følelsesdrevet dans om kjærlighet i god takt med tiden den skildrer.

I Den allvarsamma leken tar regissør Pernilla August oss med tilbake til tidlig 1900-tall. Dette er en filmatisering av Hjalmar Söderbergs roman med samme tittel, og i filmens anslag blir vi vitne til et lekkert og rent fotoarbeid. Det er den danske Erik Molberg Hansen som er filmens fotograf, og han har tidligere samarbeidet med Pernilla August i blant annet hennes debut som spillefilmregissør, Svinalängorna (2010).

Molberg Hansen klarer i Den allvarsamma leken å skildre et stort spekter av både farger og stemninger; fra det helt mørke og dystre til de lyse og klare sommerdagene. Det blir også merkbart tidlig i filmen at den er filmet i det gamle 4:3-formatet, slik at bildet er høyere enn det er bredt. Det er noe uvant å se dette på lerretet igjen, men det er gagnende for å vise karakterenes emosjoner.

Filmen skildrer store følelser på et stillferdig vis. Lengre partier i filmen er rett og slett preget av stillhet, og fra tid til annen føles den litt påtakelig, men for det aller, aller meste er den virkningsfull. Effekten av stillheten er stor nettopp på grunn av de enorme følelsene som vi vet at karakterene har å streve med, og Pernilla August skal ha mye av æren for at vi som publikum VET dette. På mesterlig vis klarer hun å få skuespillerne til å formidle utrolig mye uten ord, og Augusts fortellerteknikk er mangfoldig og slående, samtidig som den egentlig er ganske ordinær. Dette er både motsigende og vanskelig å forklare, men det er vel akkurat slik det er med kunstnerisk storhet; det skal ikke forklares eller fullstendig forstås – det bare er.

Som en rød tråd gjennom hele filmen får vi jevne drypp av Matti Bye sin fantastiske og skjøre musikk. Et noe ensomt piano er det som får styre skuta i Bye sine komposisjoner til Den allvarsamma leken, men likevel bærer musikken svært mye av drivet på sine skuldre. På flott vis klarer altså Bye, akkurat som regissør August, å fortelle en mangefasettert historie på et lavmælt og nesten usynlig vis. Matti Bye sin musikk er, akkurat som filmens karakterer, fylt av store mengder emosjoner, og han klarer å få fram en sur-søt klang med vakre toner.

Hovedrolleinnehaverne Sverrir Gudnason og Karin Franz Körlof klarer seg godt i filmen, men jeg kan savne en utvikling, særlig hos Gudnasons karakter ettersom filmen skildrer omkring ti år. En av de største birollene spilles av Michael Nyqvist, og han klarer å skape latter med sin karakters kommentarer uten å bli malplassert og minimert som filmens humoristiske alibi.

Den allvarsamma leken skal vise ekte kjærlighet som først blir gitt opp, og deretter blir gitt en sjanse på feil vilkår. Det blir en følelsesmessig berg- og dalbane for karakterene, men deres handlinger blir aldri umotivert, og vi klarer å forstå flere aspekter ved deres mange valg. Men valgets kvaler og fornuften får til tider litt for mye plass, og selve kjærligheten og lidenskapen dem i mellom havner i bakgrunnen. Men det er viktig å huske at hendelsene finner sted i en helt annen tid enn vår.

Moral, fornuft og kjærlighet er sentral tematikk for filmen, og Den allvarsamma leken er nettopp en alvorlig og mørk kjærlighetsfilm. Dette er ikke et sukkersøtt bidrag til populærkulturens romantiske filmer, men det er en lavmælt og dramatisk skildring av hvordan kjærlighetens skjebne kunne utarte seg 1900-tallet.

Så selv om lidenskapen av og til drukner i problemer hersker det ingen tvil om at Den allvarsamma leken kan påberope seg å være svært sannferdig. 1900-tallets sosiale og økonomiske system får spillerom, og både kostymer og scenografi er en glede å se.

Pernilla Augusts svært gode regi er det som klarer å få Den allvarsamma leken til å bli en femmer-film for meg. Enkelte ting har hun, nesten på magisk vis, bare fått til, og hun klarer å fortelle ekstremt mye på en listig og elegant måte. Det at hun kan sine saker som skuespiller, det har vi sett gjennom mange år, men jammen klarer hun å overføre denne kunnskapen til andre som regissør også.