Anmeldelse: Cruella

Disney er tilbake med sine nyinnspillinger av gamle animasjonsklassikere, men i likhet med Maleficent-filmene, er også denne nye filmen sett fra skurkens perspektiv, Cruella de Vil.

Disney har det siste tiåret drevet frem en egen serie av nyinnspillinger, der klassikere som Løvenes konge og Skjønnheten og udyret har blitt spyttet ut år etter år, og som alltid fungerer dette godt i kassa for Disneys lommebok.

Personlig har jeg ikke vært noe særlig begeistret for de fleste av disse, men Disney har truffet meg med noen av de, blant annet Tim Burtons Dumbo (2019) og Jon Favreau sin Jungelboken (2016).

Emma Stone (La La Land) spiller den ikoniske og velkjente pelsjegerinnen som kjent fra 101 dalmantinere fra 1961.

Hun er dog ikke den første til å ta på seg rollen, da Glenn Close spilte Cruella i de forrige nyinnspillingene fra 1996 og 2000. Close er forøvrig eksekutiv produsent her.

Den nye filmen tar for seg Estella, som hun opprinnelig heter, i hennes unge dager i London, før hun tar på seg pelsen for å bli den lite sympatiske skurken.

Filmen er regissert av Craig Gillespie, som tidligere har regissert I, Tonya (2017) og The Finest Hours (2016).

En av filmens sterkeste sider er rolleprestasjonene, særdeles Stone. Hun gjør en fantastisk og rivende rolleprestasjon. Hun er sjarmerende, hun er morsom, hun er kul og hun er litt skummel. Alt Cruella er.

Joel Fry (Game of Thrones) og Paul Walter Hauser (Richard Jewell) er også herlige i de mer komiske rollene som Jasper og Horace, Cruellas to skurkevenner fra barndommen.

Oscar-vinner Emma Thompson (Howard’s End og Fornuft og følelser) er også perfekt som den slu og ekle Baronessen, som blir Cruellas store fiende og nemesis, men som Cruella likevel ser opp til og ønsker anerkjennelse fra.

En annen sterk side ved filmen er dens kostymedesign, som er å forvente av en film som handler om mote. Kostymedesigner Jenny Beavan har tidligere vunnet to Oscar for Mad Max: Fury Road og A Room With a View. Det er voldsomt gjennomarbeidet, og man klarer nesten ikke bestemme seg for hva som er det beste utseendet for Cruella.

Filmen lider fortellermessig av de samme symptomene som Disneys tidligere nyinnspillinger. Den er som nevnt innledningsvis basert på å se ting fra skurkens side og en svært karikert skurk som Cruella de Vil blir ekstremt forvirrende sett med de andre filmene i kontekst.

Man kan gjøre en sammenligning med filmen Joker (en film den er blitt sammenlignet med av flere anmeldere), en film som også handler om en ikonisk filmskurks bakhistorie.

Poenget er at hovedkarakteren ikke problematiseres nok i filmfortellingen, ettersom det omhandler en velkjent Disney-skurk. I Joker (2019) problematiseres dette bedre, der filmen gir publikum en splittet følelse. Vi ønsker alt godt for hovedpersonen, og må være vitne til tragedien som vil gjøre ham til Jokeren vi kjenner.

Forskjellen i historien om Cruella er at filmskaperne har valgt, i likhet med Maleficent (2014), å male et nytt bilde av den kjente og kjære filmskurken om til en anti-heltinne, noe karakteren opprinnelig ikke er.

Cruella er opprinnelig den ondeste av de onde, skurken som får barn til å gråte om natten, en egoist som ønsker å drepe valper for å lage pels, hun er ikke den misforståtte motedronningen som kler seg som en 70-talls punkrockestjerne. Filmen problematiserer ikke sin egen hovedkarakter nok, selv om dette kunne være å forvente, da Disney har gjort samme tabbe før.

Musikken er nokså god til tider, selv om jeg må riste på hodet noen ganger av de svært generiske valgene som er blitt tatt. Nå håper jeg inderlig ingen lesere tar meg for å hate punkrock, jeg elsker The Clash like mye som alle andre, men nå har verden fått nok. Det er ikke lenger nyskapende med dronebilder av London i mens Mick Jones gauler «Should I Stay or Should I Go» eller «London Calling».

Flere steder er også dataanimasjonen altfor merkbar og gjør derfor filmen svært ujevn estetisk. Filmen ser ut til å veksle mellom ekte og animerte hunder, og det er ikke gjort like sømløst som det kunne vært gjort, for å si det pent.

Cruella har kinopremiere hos de åpne norske kinoene med distribusjonsavtale med Disney, fra 28 mai, men er også tilgjengelig med Premier Access på Disney+.