Anmeldelse: Britt-Marie var her

Britt-Marie var her er Tuva Novotny vanskelige andrefilm, og vi kan trygt fastslå at hun nå har gått i en helt annen retning.

Tuva Novotny tok spranget fra skuespiller til regissør i fjor med den fantastiske Blindsone. En nyskapende og kritikerrost film som gjorde tilnærmet rent bord under årets kanonprisutdeling.

Britt-Marie har tilbragt hele sitt voksne liv med å sørge for at hjemmet til seg og sin mann er i perfekt orden. Hun vasker, rydder, lager mat og sørger for at mannen alltid har ren skjorte når han skal på jobb. Da det kommer for en dag at alle de sene kveldene på kontoret ikke dreide seg om arbeid, pakker hun kofferten og flytter ut. For første gang på 40 år står hun på bar bakke. Siden hun ikke har noen arbeidserfaring å snakke om tar hun den første og beste jobben hun blir tilbudt: fritidsleder på det bittelille tettstedet Borg. Jobben innebærer å trene det lokale ungdomslaget i fotball, en idrett hun kan absolutt ingenting om. Men det skal da ikke stanse Britt-Marie!

Det er svært mye bra i denne filmen. I starten blir vi presentert for et hjem så sterilt, rent og symmetrisk at det kunne passet inn i en film av Wes Anderson. Dette endrer seg fort når Britt-Marie flytter ut og vi får med en gang en betraktelig mer autentisk stil. Hennes møte med den virkelige verden oppleves dermed mer opprivende og vi skjønner fort hvor utilpass hun er. Sakte men sikkert tilpasser hun seg og får ryddet opp både på den ene og den andre måten.

Dette er i stor grad Pernilla August sin film. Hun er med i nesten alle scener og alt vi ser dreier seg rundt henne. Det er en nydelig rolletolkning og det er umulig å ikke heie på den både stakkarslige, men også tøffe damen som må møte verden alene for første gang på flere tiår. Det er i tillegg svært forfriskende å se en film hvor hovedpersonen er en godt voksen kvinne med forklekjole og en imponerende kunnskap om flekkfjerning.

Birollene består i all hovedsak av sjablonger og ingen av dem er spesielt interessante. Vi har de snille, (men bråkete) barna, den kommuneansatte byråkraten som gjør alt etter boka, den forelskede lensmannen, den egoistiske og stakkarslige eksmannen og så videre. Den ene interessante bi-karakteren er den svaksynte, smått forfyllede datteren til den forrige fotballtreneren, men hennes karakter forblir et mysterium og hver gang vi får en liten flik av forhistorien så dyttes hun tilbake i kulissene. Det er synd da filmen kunne tjent på å ha noen biroller som kunne utfordret hovedpersonen i større grad.

Britt-Marie var her er dessverre en altfor uelegant film. Vi har sett det hele så mange ganger før. I stil minner den mye om lignende filmer fra Sverige, som Så som i himmelen, Masjävlar og En mann med navn Ove; lun komedie blandet med såre personskildringer. Det hele blir svært gjenkjennelig og vi får en ufarlig og oppskriftsmessig film som kommer til å bli greit likt av de aller flest. Med tanke på hvor utmattende og opprivende Blindsone var er det ikke til å unngå at iallfall denne anmelderen er skuffet over hva Novotny leverer denne gangen. Joda, det er vellaget og riktig så trivelig, og det oser kvalitet av alle involverte, men særlig spennende eller filmatisk interessant er det jo ikke.

Takk til Trondheim Kino for presseadgang.