Anmeldelse: Ben Is Back

Julia Roberts og Lucas Hedges har godt samspill, og gir et svært troverdig bilde av en desperat mor som ønsker å hjelpe sin rusavhengig sønn.

I Ben Is Back returnerer Ben (Lucas Hedges) hjem fra avrusning på julaften, til stor overraskelse for hele familien.

Moren Holly (Julia Roberts) gir ham et ultimatum; dersom han skal ikke skal tilbake på avrusning kan han ikke forlate hennes side de neste 24 timene.

I løpet av dette innsnevrede tidsrom får vi seere vite mer om Bens fortid gjennom små øyeblikk han deler med moren. Filmen har ingen tilbakeblikk, men vi får mer informasjon om Bens fortid gjennom små drypp som gir oss et bedre bilde av hvor dypt i rusavhengigheten han har vært/befinner seg i.

Bens avhengighet startet da han i en alder av fjorten var involvert i en ulykke. I etterkant av ulykken fikk ble han reseptbelagt tunge og avhengighetsskapende smertestillende. For mange er dette hvordan avhengigheten starter og det er lite omdiskutert i medier. Det er admirabelt at manusforfatter og regissør Peter Hedges setter lys på dette temaet i Ben Is Back.

Med sine tidligere filmer, blant annet About a Boy og Dan In Real Life, og romanen What’s Eating Gilbert Grape, har Hedges vist god evne til å skape sympatiske karakterer i vanskelige livssituasjoner. Denne filmen er intet unntak.

Ben Is Back viser hvordan rusavhengighet rammer hele familien på ulike måter. Alt fra bekymring, usikkerhet, frykt til økonomiske vansker det kan påføre familien når de ønsker å støtte opp ønsker om rehabilitering.

I Ben Is Back er filmens hovedfokus på Holly og hennes opplevelse av sønnens avhengighet.

Her gjør Julia Roberts en stjerneprestasjon. Frykten, angsten og fortvilelsen en mor opplever når hennes sønn er rusavhengighet, klarer Roberts å formidle på strålende vis. Den hjelpeløse følelsen man sannsynligvis opplever i en slik situasjon gjenspeiler hun fabelaktig.

Lucas Hedges gjør en god rolle som Ben, men faller litt i skyggen av rolleprestasjonen til Roberts. Hedges er særlig troverdig i scener med mer emosjonell dybde, som han også tidligere har vist i filmer som Manchester By the Sea og Three Billboards Outside Ebbing, Missouri.

Ben Is Back er periodevis en vond film, men Peter Hedges skraper kun på overflaten av Bens avhengighet og unngår å vise de verste momentene av den. De hjerteskjærende scenene med fokus på relasjonen mellom mor og sønn tar plass i filmens første halvdel. Det er disse scenene som griper i hjerterota og er filmens styrke. Siste del av filmen styrer mer mot thrillersjangeren og fokuserer på elementer fra fortiden Ben ikke kan flykte fra. Her klarer ikke regissøren å holde intensiviteten og interessen på samme nivå, og gjør at filmen faller litt på slutten.

Ben Is Back vingler litt på veien og havner dessverre ikke helt i mål. Men gode og hjerteskjærende scener og dialoger mellom Ben og Holly gjør dette likevel til en sterk og rørende film det er verdt å se.