
KINOFILM : Baby Jane

Konklusjon:
Baby Jane er en fin film om kjærlighetens mange former, og kjærlighetsforholds mange utfordringer. Allikevel kan filmen bli litt for spesifikk. Dette er ikke en film for alle, men har du noen forhold bak deg vil du nok kjenne deg igjen i deler av hva filmen viser. Den starter lett, men blir gradvis mer og mer dyster.
Eksterne lenker. Les mer hos:
FILMFAKTA
Norgespremiere: 18.10.2019
Sjanger: Drama
Skuespillere: Lauri Tilkanen, Roosa Söderholm, Maria Ylipää
Regi: Katja Gauriloff
Nasjonalitet: Finland
Originalspråk: Finsk
Lengde: 1 t. 30 min.
Produksjonsår: 2018
Distribusjon: Another World Entertainment
Aldersgrense: 15 år
Begrunnelse: Scener med forstyrrende tematikk og enkelte seksuelle skildringer gjør at denne filmen får 15-årsgrense.
HANDLING
Jonna er 19 år og hun lever i en småby. Hun er akkurat ferdig med utdannelsen og forlater byen den samme kvelden. Jonna ankommer byen og alt er nytt og spennende. Hun nyter sin nye frihet inntil hun blir angrepet av en mann midt på natten. Piki på 30 år, en kvinne med mørke og intense øyne, kommer til unnsetning. Det er første gangen i hele Jonnas liv at noen har stått opp for henne. De blir forelsket og lover hverandre at de skal gå sammen og sette fotspor i nysnøen. Men høsten kommer og den vakre drømmen begynner å blekne i regnet.
Kjærligheten har mange sider.
Baby Jane er en finsk film basert på en roman av en kjent finsk forfatterinne (Sofi Oksanen).
Vi møter Jonna (Roosa Söderholm) som nylig har flyttet for seg selv. Hun treffer Piki (Maria Ylipää), en eldre, androgyn jente og de innleder et intenst forhold. Men Piki har sine ting å stri med, og en fortid som gjør Jonna sjalu.
Dette er en film som handler om kjærlighet. Mange kan kanskje bli opphengt i at den er satt i et LGHT-miljø, men det er egentlig ikke så viktig.
For kjærligheten kan ta merkelige former uavhengig av hvem de involverte er. I Baby Jane handler det ikke bare om en romantisk kjærlighet – som er det første vi blir introdusert for, men også om andre typer kjærlighet.
Kjærlighet overfor folk som har det vanskelig, kjærlighet overfor ekser som har satt sine spor i hjertet, og kanskje ikke aller minst kjærligheten overfor seg selv.
Baby Jane starter veldig lett og fokuserer mye på det intime mellom Jonna og Piki, før vi dykker mer inn i forholdet deres.
Metaforiske skjelett ramler ut av skapet, og den unge Jonna sliter med å akseptere det litt spesielle forholdet som er mellom Piki og hennes forrige kjæreste, Bossa (Nelly Kärkkäinen).
I løpet av filmens spilletid blir både stemningen og handlingen mer og mer dyster.
Skuespillet er godt og det visuelle fungerer godt. Fargetonene er med på å forsterke handlingens utvikling. Kameraet er tett på, både i de intime stundene og i de vanskelige situasjonene. Mye bruk av nærbilder av skuespillernes ansikter gjør at filmen bæres på deres ansiktsuttrykk og evne til å formidle følelser.
Baby Jane fortelles hovedsakelig gjennom en lineær narrativ, men innimellom dukker det opp scener som visualiserer drømmer eller fantaseringer fra Jonnas perspektiv. Dessverre har ikke disse scenene noen stor effekt på handlingen generelt, og selv om det hever filmen noe føles det også litt påtatt og tilfeldig plassert inn i filmens spilletid.
Det er lite musikk i filmen, og den musikken som finnes er ganske intetsigende og kjedelig. Baby Jane er bare halvannen time lang, men den føles lengre.
Baby Jane er ikke en dårlig film, og den vil nok ha enkeltelementer som vil være gjenkjennelige for de fleste voksne tilskuerne. Allikevel er det også såpass mye spesifikt som kan fremmedgjøre mange publikummere.
Facebook
RSS