Anmeldelse: Ant-Man

Ant-Man falt i smak hos KINOMAGASINETs anmelder og får terningkast fem.

Ant-Man er kanskje en liten helt i Marvel-universet. Men det er kjent at styrken til en maur er at den kan løfte ti ganger sin egen vekt. Filmen Ant-Man er intet unntak. Den leverer virkelig målt mot sin egen styrke.

Marvel har allerede i årrekker levert flere solide filmer og har åpenbart ingen planer om å stoppe med det første. Det er nok å ta av fra tegneserieunivers deres – og de har klart å holde en rød tråd gjennom alle sine utgivelser, om det er Iron Man, The Avengers, Thor eller Agents of S.H.I.E.L.D.

De er alle koblet sammen på ulike måter og bringer videre hva som kan forventes, eller hva som kommer til å skje videre. Ant-Man er heller ingen untak og er den tolvte filmen i rekken og siste satsning fra Marvel Studios.

Paul Rudd (The Anchorman, Knocked Up) spiller hovedrollen Scott Lang som blir til denne filmens Ant-Man. Hans tolkning av karakteren i filmen er fascinerende. Rudd gjør en utrolig presentasjon som overgår alle mine forventninger. Hans rolle er godmodig, kanskje litt rufsete på kantene, men allikevel en slu og festlig kar. Slu fordi han er en mestertyv!

Dr. Hank Pym er den originale insektsmannen. Han har utviklet en teknologi som kan krympe et menneske til størrelsen på en maur og samtidig øke dens styrke. Men han har latt teknologien gå i dvale i frykt for hva den kan bli misbrukt til. For onde krefter er ute etter teknologien. Darren Cross (Corey Stoll) forsøker å alliere seg med Hope van Dyne (Evangeline Lilly), datteren til Hank Pym. Darren Cross er en tidligere protesje for Pym. Han vil benytte miniatyrteknologien til militære formål.

Hank Pym får hjelp av mestertyven Scott Lang med å beskytte Ant-Man-oppfinnelsen og sammen planlegger de og utføre et kupp som kan redde verden.

Michael Douglas (Basic Instinct, Falling Down, Wall Street) spiller vitensskapsmannen Dr. Hank Pym. Hans tolkning av karakteren er solid og vel gjennomført. Han gjør en troverdig og god innsats.

Humoren er velplassert gjennom hele filmen og for å ikke glemme karakteren Luis, spilt av Michael Peña, som gjør mye moro ut av sin rollefigur og bidrar mye til at også lattermusklene får utfordret seg gjennom filmen.

Skurken, Darren Cross/Yellowjacket (Corey Stoll), er kanskje den rollen som kunne fortjent enda mer «bad-ass» skurkegener. For selv om karakteren er vel gjennomført mangler den liksom det lille ekstra. Han gjør en god presentasjon og det er par scener i filmen som gir både skurken og helten sin ultimate ståsted i kjernen for filmens miniatyrunivers.

Regissøren Peyton Reed (Yes Man, The Break Up) leverer virkelig en god film på en såpass gjennomførbar måte og innfrir dermed virkelig til forventningene. For det er ikke helt ukjent at veien for at Ant-Man skulle bli til har vært kronglete og lang. Filmens første regissør og manusforfatter Edgar Wright forlot produksjonen tidlig i 2014 og skapte problemer for videre utvikling. Adam McKay, Paul Rudd og Peyton Reed bidro på manusendringene, men tok med mange av grunnelementene fra Wrights manus.

Det visuelle og bruken av CGI-effekter er imponerende. Selv om Ant-Man ikke er den mest actionspekkede filmen fra Marvel. Spesielt når han skal forvandle seg fra å være et fullvoksen mann til en bitteliten mannslignende person på størrelse med et maur er utført på imponerende vis. Det perspektivet du får av omgivelsene da – og det som skjer via hans åsyn – er utrolig og spektakulært. Spesielt scenene hvor han samarbeider med maurene gjennom en rekke hindere og kampen mot Yellowjacket (spilt av Corey Stoll) inne på laboratoriet. Det er veldig overbevisende og du blir dratt inn i dens fantastiske visuelle fantasiverden med en ordentlig «Wow-faktor».

Lyden og bruken av musikk er velkomponert satt sammen og i harmoni med resten av filmen. Det er som en godt velsmurt maskineri hvor alt bare glir av seg selv og ikke noe er til hinder for at det skal bli en velykket opplevelse.

Ant-Man er meget viktig for Marvel Universet og tråden videre. Den utgjør storyen videre før Captain America: Civil War som blir lansert i april 2016 og de to neste The Avengers-filmene: Infinity Wars 1 og 2.

Ant-Man kan egentlig minne mye om sin forgjenger Guardians of the Galaxy, nettopp pga. humoren, stilen og munterheten du sitter igjen med når du forlater kinosalen. Med fengende musikk og beats, god dose humor som stimulerer lattermusklene, gode og troverdige karakterer, og stor dose underholdning som matcher resten av Marvel-Universet, er Ant-Man absolutt en minneverdig opplevelse og et must og få med seg.

Til slutt: Bli gjerne sittende helt til rulleteksten er ferdig for det vil komme et par hint underveis etter filmen som viser vegen videre for kommende filmer. For Marvel-fans er det ikke noe nytt med konseptet, men jeg la selv merke til hvor mange som faktisk forlot kinosalen altfor fort og dermed gikk glipp av et par ekstra scener.

Takk til Fredrikstad Kino for presseadgang.