KINOFILM : Ant-Man and The Wasp
Konklusjon:
En severdig popcornfilm fra Marvels stødige hånd, der det visuelle og humoren hever opplevelsen. Ikke noe nybrottsarbeid innen sjangeren, men god og morsom underholdning. Oppfinnsom action og god bruk av superkreftenes filmatiske muligheter skaper til tider minneverdige øyeblikk.
Eksterne lenker. Les mer hos:
FILMFAKTA
Norgespremiere: 04.07.2018
Sjanger: Action Fantasy Superheltfilm
Skuespillere: Paul Rudd, Evangeline Lilly, Hannah John-Kamen, Walton Goggins, Michelle Pfeiffer, Michael Peña, Michael Douglas, Laurence Fishburne
Regi: Peyton Reed
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 58 min.
Produksjonsår: 2018
Produksjonsselskap: Marvel
Distribusjon: The Walt Disney Company Nordic
Aldersgrense: 12 år
Begrunnelse: Filmen inneholder flere scener med actionpreget vold i et tydelig fantasiunivers. Filmen får derfor 12-årsgrense.
Ant-Man and The Wasp leverer morsom og oppfinnsom superheltmoro, som føyer seg godt inn i rekken av Marvels mer morsomme adspredelser.
Det er gått et par år siden vi sist så Scott Lang (Paul Rudd), også kjent som Ant-Man.
Etter å ha hjulpet Captain America og hans kumpaner i Tyskland, under tumultene i Captain America: Civil War, har Lang blitt satt i husarrest for å ha bistått den tidligere Avengeren.
Her prøver han så godt han kan å fordrive tiden frem mot løslatelse og en etterlengtet gjenforening med sin datter Cassie (Abby Ryder Fortson).
Men etter at han får noen mystiske syner fra sin tid i kvantesonen, som vi så i den forrige Ant-Man-filmen, kommer han på ny i kontakt med Dr. Hank Pym (Michael Douglas) og Hope van Dyne (Evangeline Lilly).
Pym har planer for å forsøke å finne sin kone Janet i kvantesonen, men det er flere krefter som ønsker å ta i bruk Pyms vitenskapelige nyvinninger og ikke alle til gode formål.
Både Ant-Man og The Wasp må i aksjon for å hindre at Hank Pyms oppfinnelser faller i gale hender.
Marvel har i sine ti år nesten perfeksjonert formelen for sine superhelteskapader og Ant-Man and The Wasp er intet unntak.
Som et slags sidespor til Avengers-filmene der de store slagene står og hele verdens skjebne står på spill, er det her mindre skala på det meste.
Dette er en film som ikke tar seg selv veldig høytidelig og balanserer ganske godt mellom komedie og superheltaction.
Vitsene sitter løst, noe som har begynt å kjennetegne de ikke fullt så grandiose Marvel-filmene i de siste årene, som Ant-Man, Guardians of the Galaxy og Thor: Ragnarok.
Den forrige Ant-Man la seg tett opp mot heist-sjangeren, der planleggingen og selve kuppet sto for mye av handlingen.
Logoen for Ant-Man and The Wasp.
Denne gangen er vi nærmere den mer klassiske superheltfilmen, med actionsekvenser og en stadig kamp mot klokka for at ting skal løse seg.
Dermed blir det denne gangen en slags katt-og-mus-lek med våre helter i midten av de ulike kreftene, noe som fungerer godt.
Filmen leverer godt på det meste en slik film skal levere på; actionscenene tar godt i bruk filmens unike elementer med krymping og forstørrelse av folk og gjenstander på en oppfinnsom og spektakulær måte.
Det visuelle er til tider veldig oppfinnsomt og godt laget, da kanskje spesielt i scenene i kvantesonen.
Et klassisk ankepunkt med Marvel sine filmer har ofte vært skurkene og deres ofte manglende evne til å engasjere.
Dette gjør seg nok til en viss grad gjeldende her også.
Ghost (Hannah John-Kamen) har et stilig design og gjør seg godt i actionsekvensene, men det er også litt vanskelig å virkelig forstå motivasjonen og handlingsmønsteret hennes til tider.
Dette er ikke som skader filmen nevneverdig ettersom det er flere tråder som flettes sammen i handlingen og som skaper fremdrift, men vi så også at Marvel kan levere gode og tredimensjonale antagonister i for eksempel Black Panther og Avengers: Infinity War tidligere i år.
Rollegalleriet i filmen er godt og det er flere som dukker opp igjen fra forrige gang Ant-Man var på lerretet.
Rudd, Lilly og Douglas tilbringer mye tid på skjermen sammen og har en god kjemi seg i mellom. Det er disse tre som bærer handlingen og det leveres fra de tre i så måte.
Michael Peña briljerer som forrige gang i rollen som Luis, og stjeler de scenene han er med i. De nye tilskuddene Hannah John-Kamen, Randall Park og Laurence Fishburne leverer også godt i sine roller.
Ant-Man and The Wasp gjør på ingen måte sin forgjenger til skamme og skaper nok humor og action til at en ikke kjeder seg i kinosetet i de timene det varer.
Regissør Peyton Reed og kompani finner kanskje ikke opp kruttet på nytt her, men det er nok av sekvenser og scener som skiller den ut i mengden av superheltfilm. En litt mer minneverdig motstander for de to heltene kunne nok gjort susen, men alt i alt nok et severdig tilskudd til Marvels etterhvert rikholdige kanon.
Stor takk til Bølgen Kino (Larvik) for presseadgang.
LES OGSÅ VÅR ANMELDELSE AV DEN FØRSTE FILMEN FRA 2015:
Facebook
RSS