Anmeldelse: All Eyez On Me

All Eyez On Me er en skuffende biografisk film om hip hop-legenden Tupac Shakur. Dette kunne blitt en virkelig flott og spennende film om et musikalsk ikon, men den prøver for mye og klarer for lite.

All Eyez On Me følger livet til hip-hop artisten Tupac fra hans barndom, helt frem til den kvelden verden fortsatt stiller seg spørrende til hvem som skjøt og drepte ham. Til tross for sine korte 26 år i denne verdenen var Tupacs liv mer enn nok innholdsrikt for en fengende og spennende historisk film. Dette blir dessverre også noe av problemet med filmen, da regissør Benny Boom forsøker å gape over litt for mye materiale i denne to timer og tyve minutter lange filmen.

Filmen er svært dramatisk av natur, og fra første stund bygges Tupac opp som en helt, til og med å være som en gud i manges øyne. Det hele blir litt overdrevet, og kan oppleves som noe distanserende.

Filmen er også opptatt av å uttrykke svart stolthet, og hvordan svarte hverken var eller er likestilte i USA, et tema Tupac forøvrig ikke var redd for å ta opp i både tekster og i media. Filmen kommer med mange gode poenger, og setter lys på diskriminasjonen mot svarte i USA. Men dessverre smører den litt vel tykt på ved å være overdrevent insisterende i uttrykket, hvor alle som står i Tupacs vei skildres på en negativ måte og alt det Tupac gjør utelukkende positivt. Det hele blir ganske overdrevet, som om filmskaperen regelrett skriker deg i ørene, eller forsøker å banke en ide inn i hodet ditt.

Som mottakelsen både i inn- og utland allerede har pekt på forsøker filmen å gape over alt for mye. Absolutt alt i Tupacs liv skal få en rolle i historien, noe som resulterer i at ingenting skiller seg ut som særskilt viktig. Dette fører til at filmen drukner i den ene dramatiske og viktige sekvensen etter den andre, og gir dermed ingen rom for rytme og rolige øyeblikk.

Filmen gir oss en forhistorie om hvordan Tupacs mor blir forfulgt og diskriminert av myndighetene, noe som definitivt kunne vært et viktig bidrag og et stort moment i filmen. Dessverre blir dette ett av eksemplene på hvordan filmen forsøker å si så mye, men likevel sier så lite. Denne sekvensen er så kort at man begynner å lure på hvorfor den var inkludert i det hele tatt, annet enn for å krysse av dette punktet fra sjekklisten.

All Eyez On Me er rett og slett for over-dramatisk i sine to timer til at man klarer å engasjere seg i alt. Et intervju av Tupac i fengsel brukes som en overhengende narrativ struktur som forsøker å rettferdiggjøre at vi hopper tilfeldig fra ett sted til et annet i historien, men ingenting klarer å engasjere når det blir så overfladisk. Det blir brukt alt for mange virkemidler for å styre hvordan vi skal tenke og føle – vi blir servert i sakte film, klisjefylte replikker fra en Tupac som forsøker å få alle med på sitt lag, og scener hvor Tupacs venn og senere rival Notorious B.I.G. blir fremstilt som en rapper med liten artistisk integritet og som kun er ute etter å tjene penger. Det er også mye fokus på all motgangen Tupac får, for eksempel fra plateselskapet som mener at noen av tekstene er for drøye til å gi ut. Her serverer Tupac noen visdomsord og plateselskapet er umiddelbart med på laget igjen.

Et annet problem i filmen er fremstillingen av kvinner som objekter. I All Eyez On Me blir vi introdusert en kvinnelig karakter gjennom et nærbilde av bakenden hennes som følges gjennom et rom. Hun havner selvfølgelig i seng med Tupac bare sekunder senere. Kort tid senere blir hun fremstilt i svært negativt lys hvor hun falskt anklager Tupac for voldtekt.

Det finnes øyeblikk hvor filmen forsøker å vise et mer nyansert bilde, som for eksempel når en journalist spør hvorfor den første låta Tupac ga ut etter å ha lansert “Thug life”-begrepet – et uttrykk skapt for å forene svarte mennesker – faktisk var en skrytelåt uten sosialt engasjement. Det er synd at filmen børster dette av seg straks det har blitt etablert, og Tupac gir en rask og vis forklaring før vi blir servert bilder av mer lettkledde damer, en festglad livsstil med en megahit som California Love på lydsporet.