Anmeldelse: A Simple Favor

Hva er det jeg ser der borte i horisonten? En Hitchcockian komiediethriller laget av Paul Feig av Bridesmaids (2011) berømmelse? Det kan da umulig bli noe nevneverdig.

Er den bra?! Oj. Hvem skulle trodd det? En dæsj Alfred Hitchcock, en teskje Gone Girl (2014) og en spiseskje toppet med humor viser seg å være en oppskrift på suksess.

A Simple Favor er en utrolig fornøyelig film. Den er mer komedie enn thriller men den bruker thriller elementene sine med omhu, og klarer å skape en engasjerende film full av twister. Det hjelper at filmen ikke tar seg så alt for seriøst, og en Anna Kendrick i storform. Jeg vil påstå at dette er en av hennes morsomste roller.

Mesteparten av humoren er avhengig av Kendricks timing og reaksjoner og hun får det til som jeg aldri har sett henne få det til før.

Den perfekte motpart til henne er Blake Lively. Der Kendrick er den sukkersøte mammabloggeren som vil alle til lags, er Lively den harde forretningskvinnen som gir faen i hva andre vil.

Med denne og The Shallows (2016) viser Blake Lively at hun er mer enn bare «Gossip Girl», og vet hvordan hun skal velge interessante filmer.

Det er en energi i Blake Lively som blir brukt så aldeles utmerket her. Hun har også noen helt sinnssykt kule antrekk. Det er kanskje ikke en direkte motefilm, men den vet hvordan den skal presentere seg som en stilig og kul film.

Hvis man kommer inn til filmen med forventninger til en spennende thriller så blir man nok skuffet. Det er den blandingen av thrillerelementene og humor som gjør A Simple Favor så gøy.

Den er så godt spilt, og det som er thrillerplotter blir mer brukt for å skape mer humor og se Kendrick og Lively ha det gøy. Det betyr ikke at dette er en parodi på thrillere.

Den forsøker seg med et plott som er kraftig inspirert av Hitchcock og filmer som Gone Girl. Selv om thriller delen ikke hadde funket så bra på egen hånd, så glir den glatt inn i dette universet denne filmen er en del av.

Det er åpenbart en film laget på bakgrunn av en kjærlighet for disse typer filmer. Det merker man både i plottingen, musikkbruken, klipping og kamerabruk. Det er det at humoren sitter, og at thrillerelementene ikke tar overhånd som gjør filmen så vellykket og fornøyelig. A Simple Favor er nok nøye planlagt, og hver del i hvert bilde er nøye iverksatt.

Det blir nesten en slags hyperrealisme, men alle elementene bygger opp nydelig til hvordan filmen utspiller seg og ingen ting føles direkte unødvendig.

A Simple Favor er ikke perfekt. Slutten er kanskje litt vel twistete, men det blir nesten som en parodi. Det er heller ikke spesielt vanskelig å se hva som kommer. Da har filmen allerede vært såpass fornøyelig at du unner filmen å avslutte seg selv på en thrilleraktig måte. Med unntak av Anna Kendrick og Blacke Lively, så er det ingen andre nevneverdige skuespillprestasjoner i filmen.

For det meste gjør det ingenting, da dette, uten tvil, er deres film. Det er likevel noen jeg skulle ønske kanskje spilte litt bedre, eller hadde en bedre karakter. De merkes at de er der mer for plottets skyld, og ikke har så mye å komme med ellers.

Dette er absolutt Paul Feig sin beste film. Personlig har jeg ikke vært noe spesiell fan av filmene hans. Komediene har alltid føltes utrolig platt. Noen vært bedre enn andre, men ingen har vært noe spesielt gode.

A Simple Favor gjør meg faktisk spent på hva han skal gjøre fremover. Når han klarer å blande to sjangere så sømløst som i denne filmen, blir jeg frelst. Jeg kan bare håpe han fortsetter med denne typen film, og ikke går tilbake til å lage middelmådige komedier.