Anmeldelse: A Prayer Before Dawn

Jeg har hvert fall ikke lyst til å komme i fengsel i Thailand. Det er helt sikkert.

Jeg gikk i utgangspunktet inn i denne filmen med en forestilling om at det var en helt annen film en det det endte opp med. Jeg hadde ikke lest så mye om den, og det jeg hengte meg opp i var Muay Thai-turneringen i fengselet. Så det jeg forventet, og gledet meg til, var en skikkelig brutal underdog slossfilm. Noe lignende Undisputed filmene, eller noe mer 80-tallsaktig som Bloodsport. Dessverre var det ikke det jeg fikk, men det gjør ikke denne filmen noe dårligere, jeg måtte bare justere litt hva jeg skulle få oppleve i denne filmen. Ut i fra hvordan markedsføringen er, virker det som de fokuserer veldig på turneringen han må gjennom i fengselet. Det gir et litt feil innblikk i hva filmen egentlig er.

Dette er rett og slett et brutal og mørkt fengselsdrama. Denne filmen prøver hardt å sette deg i skoene til Billy Moore og vise deg hvor utrolig kjipt han hadde det. Filmen bruker null tid på å kaste ham i fengsel. Du vet egentlig ikke hvorfor han er i Thailand. Når du først møter Billy, er han midt i en kamp. Han blir fort arrestert etter dette på grunn av narkotika. Veldig mye foregår på Thai språket, uten teksting, noe som Billy Moore heller ikke forstår. Så all den forvirringen og stresset som oppstår føler vi på kroppen mens det skjer. Det kan dermed til tider være en ganske slitsom film å se på. Mye skriking på et fremmed språk, og mye forvirring. Det er nok veldig bevisst og det skaper en ganske intenst stemning. Det føles enda verre å ende opp i et sånt fengsel, når du ikke kan språket og alt er fremmed.

Joe Cole, i rollen som Billy Moore syns jeg gjør en bra rolle. Det er en fyr med mye sinne, og mye frustrasjon. Samtidig liker jeg hvordan han reagerer og ikke reagerer på alt som skjer rundt seg. Det er en rolle hvor han ikke nødvendigvis sier så mye, eller konkret snakker med noen. Det er en språkbarrie der som skaper mye av konflikten. De prøver seg også på en form for romantisk underplott, men den er ikke like velykket. Det er interessant, men de går ingen spesiell vei med den.

Han har i tillegg et narkoproblem, som ikke gjør saken noe lettere. Det er grunnen han kommer i fengsel, og avhengigheten skaper problemer flere ganger gjennom filmen. Det kan av og til føles som de bruker det for å skape litt unødvendig drama. Spesielt når han faktisk begynner med Muay Thai. Det gjør at filmen føles litt for lang, og de gjentar problemer som han allerede har hatt og kommet seg gjennom.

Denne filmen er basert på en sann historie, og jeg har ingen kjennskap til den faktiske hendelsen, så hvor troverdig den er aner jeg ikke. Dette er alltid vanskelig med filmer som er basert på en sann historie. Om man følger for slavisk, kan filmen ofte bli kjedelig, og strukturen bli flat, men om du endrer for mye, så tar du plutselig for mange friheter. Jeg vil tro at dette er en film som følger sannheten ganske greit. Det er ikke så mye plott egentlig. Filmen fokuserer på hvor utrolig kjipt han har det i dette fengselet og hva han må gjennomgå. Det er litt uheldig, men det er en sånn typisk film hvor vi bryr oss fordi han er hvit og fra vesten. Dette er noe folk gjennomgår hele tiden, men når det er noen vestlig som må gjennomgå, så er det plutselig en historie verdt å fortelle. Det er bare helvete på jord for han. Resten hører vel hjemme der. Det er sånn det til tider føles.

Det er ikke noe nøling med å vise at dette fengselet er helvete på jord. Filmen er også filmet i et ekte fengsel, og mange av skuespillerne er ekte fanger. Dette er harde saker. Filmen handler i all hovedsak om hvordan han klarer å overleve i et fengsel hvor han ikke kan språket og hvor den minste ting kan gi deg bank og hva verre er. Det tar ganske lang tid før Muay Thai kommer inn i bildet og han begynner med turneringen. Filmen bruker mye tid på å vise hvor jævlig han har det, og hvor langt ned han ender opp. Muy Thai slossingen fungerer mer som et element som redder ham. Selve slossingen og turneringen er ikke noe å skrive hjem om. Og det skal det heller ikke være. Her er det ikke fullt av akrobatiske spark og mye koreografi. Dette føles akkurat som du tenker to stykker i fengsel ville sloss. Det er mye mer realistisk. Det er derfor man ikke må forvente noe stort, for det er ikke det filmen vil fortelle eller fokusere på.

Dette er en brutal og kjip film. Det er lite humor, og de lyse øyeblikkene som er der, kommer ikke ofte. Men om man liker den slags, er nok denne filmen ganske ypperlig. Det er en fengselsfilm hvor hovedpersonen gjennomgår mye forferdelig. Den er ganske solid om ikke litt for lang.