Anmeldelse: A Cure for Wellness

Dane DeHaan i rollen som Lockhart. Han avdekker en konspirasjon inne på et mystisk rehabiliteringssenter i filmen A Cure for Wellness.

A Cure for Wellness er en ambisiøs sjangerrulett som starter som Shutter Island, og ender opp som Bioshock.

Skrekksjangeren er én av de vanskeligste sjangrene som finnes. De fleste studioer vil ikke gi mye penger til en skrekkfilm når en lavbudsjettfilm som Paranormal Activity kan tjene mer enn en film med dobbelt så stort budsjett.

Så kommer Gore Verbinski, regissøren av Disneys beste og største trilogi basert på en temaparks attraksjon (Pirates of the Caribbean). Nå er han tilbake til sjangeren som først satte ham i søkelyset da han regisserte The Ring i 2002.

Verbinski er kjent for sine visuelle opptog og for å presse sine filmer til det ytterste, og A Cure for Wellness er ikke noe unntak.

Det er tematikken som lurer bak førstedelen av A Cure for Wellness, nemlig det at å nå suksess i moderne tider fører til en sykdom for sjelen.

Verbinski starter filmen som en kritikk av kapitalisme og amerikansk arbeidskultur, med en karakter som bestemmer seg for å reise til de sveitsiske alpene for å bli reddet fra sitt meningsløse, kapitalistiske liv.

Det er klart at Shutter Island hadde innflytelse på denne filmen. Velværesenteret er en blanding av asylet fra Scorsese-filmen og hotellet fra The Grand Budapest Hotel. Stedet er egentlig stjernen i filmen.

Produksjonsdesigner Eve Stewart blander skrekk med skjønnhet i velværesenteret. Skrekkblandet fryd er et uttrykk som sjelden er mer treffende.

Et pastellfarget palass fullt av hvite porselenfliser, og lange plettfrie haller som skjuler ukjente grusomheter. Verbinski finner ondskap i renhet, og et spa der rike folk spiller krokket og bruker badstue blir plutselig et sted du aldri vil finne deg fanget i.

Dessverre får spørsmålene fra førstedelen av A Cure for Wellness – om arbeidskultur og sykdom – aldri noen svar. I stedet kommer skrekken fra ubehagelige, men slående, bilder. Bak de plettfrie hallene finner vi badekar dekket i ål, flytetank dekket i ål, og nesten alt annet du kan tenke deg dekket i ål.

Et klapp på skulderen til kinematograf Bojan Bazelli, som klarer å gjøre A Cure for Wellness til en av de vakreste skrekkfilmene på lenge. Filmen er omgitt av fortryllende estetikk, spesielt reflekterende flater og utvidende ansikter i groteske figurer.

Det finnes også en pinefull visning av improvisert tannbehandling som beviser hvorfor tannleger fortjener alt hat i verden.

Dane DeHaan (Chronicle) spiller hovedkarakteren, Lockhart. Han er egoistisk og usympatisk, men også høy på pæra og selvsikker. Han er den type karakter man vil hate, men skurkene er så mye verre enn Lockhart at vi klarer ikke unngå å ta parti med ham.

DeHaan til og med ser ut som en yngre DiCaprio, som passer med Shutter Island-stemningen.

Skurken er velværesenterets direktør Volmer, spilt av Jason Isaacs (Harry Potter). Han leker med både lys og mørke i sin karakter.

Han er en skurk som nyter å være skurken, og som publikum elsker å hate. Volmer er rolig og høflig. Du vet at du ikke kan stole på ham, men vil likevel må se hva som blir hans neste trekk.

Musikken til Benjamin Wallfisch legger et ekstra lag til den allerede nifse atmosfæren med en illevarslende vuggesang som minner om måten Tim Burton leker med det makabre.

Så skjer det noe halvveis i A Cure for Wellness. Det som startet som en psykologisk thriller går ikke bare skeis, men tar også fyr samtidig som den går utfor en klippe, som et katastrofalt, merkelig og nøttete Lovecraftisk karneval.

Idéene fra begynnelsen av filmen blir kastet bort, og i stedet avslører filmen sine røtter fra kiosklitteratur og skrekkfilmer fra 50-tallet. En så absurd og sinnssyk tur at man kunne nesten forvente at Cthulhu dukker opp.

A Cure for Wellness er på ingen måte perfekt. Den er cirka førti minutt for lang. I tillegg er filmen helt klart ikke for alle. Mange vil finne slutten av filmen altfor absurd. Men de som er ombord på denne filmens ville reise, og som liker filmer som dette, vil se den mest ambisiøse og kreative skrekkfilmen Hollywood har laget på lenge.