
KINOFILM : 47 Meters Down

Konklusjon:
47 Meters Down er overraskende effektiv og uhyggelig når Lisa og Kate havner på bunnen av havet. Havets mangel på oversiktlighet og mørke er spesielt uhyggelig i noen av filmens mer kreative kinematografiske øyeblikk, og regissør Roberts beviser at han er i stand til å lage effektiv skrekk ut av nokså tynt utgangspunkt. Likevel er 47 Meters Down en skuffende affære med sine svake karakterer og lite fokuserte manus, og blir nok et bevis på at vi i dagens filmverden har behov for flere og bedre kvinneroller på film.
Eksterne lenker. Les mer hos:
FILMFAKTA
Norgespremiere: 01.09.2017
Originaltittel: 47 Meters Down
Sjanger: Skrekkfilm
Skuespillere: Many Moore, Claire Holt, Matthew Modine
Regi: Johannes Roberts
Manus: Johannes Roberts, Ernest Riera
Produsent: James Harris, Mark Lane
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 29 min.
Produksjonsår: 2016
Produksjonsselskap: Thefyzz
Distribusjon: Selmer Media
Aldersgrense: 15 år
Begrunnelse: Gjennomgående angstskapende stemning.
HANDLING
To søstre på ferie i Mexico sitter fanget i et metallbur på bunnen av havet. Med mindre enn én time oksygen igjen og hvithaier svømmende rundt må de kjempe for å overleve.
47 Meters Down er en overraskende uhyggelig film om to søstre på ferie i Mexico som havner på bunnen av havet. De er fanget i et metall-bur og har mindre enn én time oksygen igjen i tanken.
Lisa (Mandy Moore) har nylig blitt dumpet av kjæresten‚ visstnok fordi hun er «for kjedelig». Lisa reiser så på ferie til Mexico sammen med søsteren Kate (Claire Holt), et mer frisinnet og eventyrlystent familiemedlem.
Lisa og Kate møter noen gutter i en bar som overbeviser dem om å bli med på det som skal være «livets opplevelse» – å bli senket ned i havet i et metall-bur for å se på haiene som svømmer rundt dem.
47 Meters Down lider (spesielt) innledningsvis av et syltynt plot hvor karakterene er små brikker i et spill som skal få de fra punkt A til punkt B.
Det er påfallende hvordan en film som har to jenter som hovedkarakterer må ty til å bruke gutteproblemer som utgangspunkt for handlingen: Lisa har altså blitt stemplet som «kjedelig» av eks-kjæresten hun så gjerne vil ha tilbake, og dette blir åpningen for at søsteren Kate overtaler henne til å begi seg ut på en utflukt Lisa normalt sett ikke ville turt å begi seg ut på. «Tenk på bildene,» sier Kate. «Ville en kjedelig person gjort dette?»
Ikke overraskende går noe galt, og buret havner på bunnen av havet. Med mindre enn én time igjen med oksygen må Lisa og Kate forsøke å finne en måte å komme seg tilbake til båten på overflaten. Det hjelper ikke at det kryr av blodtørstige haier rundt dem.

Panikk på bunnen av havet i 47 Meters Down.
I en tegneseriestripe under navnet Dykes to Watch Out For introduserte Alison Bechdel tre krav til fiksjonsfilm som senere skulle bli kjent som Bechdel-testen: filmen må ha minst to kvinner som prater med hverandre om noe annet enn en mann.
Det er overraskende og trist at en film i 2017 med to kvinnelige hovedroller strengt tatt ikke klarer å leve opp til disse tre kravene.
I 47 Meters Down er hele utgangspunktet for handlingen basert på gutteproblemer, og rollefigurene fremstår som svært tynne pappfigurer heller enn tredimensjonale karakterer.
Det er skuffende at regissør Johannes Roberts og manusforfatter Ernest Riera velger å vie store deler av den lille mengden dialog som faktisk finner sted etter at jentene har havnet på havets bunn til å snakke videre om Kates kjærlighetssorg.

En scene fra 47 Meters Down.
Facebook
RSS