Anmeldelse: 2000 Mules

Valgsvindel-dokumentaren 2000 Mules er verken film- eller dokumentarfaglig god.

Uansett hvor man plasserer seg på det politiske spekteret er det svimlende enkelt å plukke i stykker filmen til den konservative politiske kommentatoren Dinesh D’Souza.

2000 Mules er faktasjekket opp og ned i mente og stemplet som «falsk» av Wikipedia og ulike medier (Associated Press, The Washington Post og PolitiFact).

Det er godt mulig dette bare er ammunisjon for «de troende», men jeg tror at det er veldig mye hold i kritikken av filmen.

Så er filmen visstnok sensurert av sosiale medier – og så langt det lar seg gjøre: ignorert av massemediene.

Det siste kunne leder i Demokratene, Geir Ugland Jacobsen, fortelle foran den eksklusive kinovisningen på Vika kino i Oslo lørdag 8. oktober.

(NB: Vel, jeg googlet den og fant mange artikler – etter at anmeldelsen ble skrevet.)

Geir Ugland Jacobsen sa det var ingen journalister i salen, men der tok han feil. Vi hadde meldt oss på og hans presseansvarlige hilste vi også på.

Visstnok var alle massemediene også invitert, men ingen kom. I det minste kunne det jo blitt et oppslag om «partiet som tror på konspirasjonsteorier»? All PR er god PR?

Vel inne i salen holdt Demokratenes partileder en lengre innledning hvor han la ut om frustrasjonene sine rundt Mainstream media (MSM) og sensur, og deretter ga han en relativt objektiv innføring i det amerikanske valgsystemet. Det er nemlig ikke konspirasjoner at noe muffens skjedde med det amerikanske presidentvalget i 2020. Det var Ugland Jacobsens hovedtese.

Vi gikk til filmvisningen med et åpent sinn. La oss først trekke frem noe positivt. Fortellerstemmen (Dinesh D’Souza) – og en eller to valgforskere/eksperter – var transparente og sa at også Republikanerne har fusket, og fusker, ved valgene. Et konkret eksempel ble vist, med en gråtende republikaner i en rettssal.

Det ble heller ikke sagt, eller for den saks skyld bevist at de påståtte «muldyrene» (mules) la ned stemmer for kun ett av partiene, men all annen informasjon indikerte at filmskaperne mente at det var det som skjedde.

Gjennomgangen av de fem nøkkelstatene (Arizona, Georgia, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin) og hvordan de stengte tidlig på valgdagen – og statistikken som viste en plutselig og enorm økning (en statistisk sjeldenhet) for Joe Biden virket på oss som svært troverdig.

Men så går det skeis og blir alt annet enn faktaorientert.

Èn ting er hvordan amerikanerne liksom skal late som om ting er naturlig og ikke iscenesatt, når det faktisk er det.

For da Dinesh og kona Deborah Fancher blir invitert til «et hemmelig sted», som de jammen ikke visste om – hvor to eksperter legger ut om GPS-signaler og viser de overvåkningskamera-videoer – mister filmen nesten all troverdighet.

Det slenges ut den ene påstanden etter den andre, som kun er det. Teoretiske tall legges frem som bevis for at «så og så mange stemmer» var falske. Det understrekes at kun de «muldyrene» som var innom minimum ti stemmebokser ble telt med.

Ja, det er unektelig mistenkelig at enkeltpersoner har lagt ned stemmesedler i bokser en lang rekke steder, men ingen bevis for det ene og det andre legges frem.

Vi pepres med info om geo-tracking, igjen uten underliggende bevis.

Det vesle vi får av annet er et intervju med en anonymisert dame, som hevder hun var med på svindelen, og noen korte enkeltintervjuer med personer som enten stemte på en bestemt kandidat for penger og pårørende til senile som reagerer på at deres kjære stemte. (De to vi så klarte knapt å kommunisere med sine nærmeste.)

At noe er råttent i det amerikanske valgsystemet er åpenbart. At man kan stemme uten personlig oppmøte og identifikasjon, som vi her hjemme tar som en selvfølge, er punkt én.

Å legge stemmesedler i stemmebokser åpner selvsagt for valgsvindel.

Og dette har altså skjedd i gigantisk skala, mener filmskaperen.

Det er godt mulig han har helt rett, men det legges ikke frem gode nok bevis. Det nevnes «diverse organisasjoner» og «følg pengene»-mantraet. Mark Zuckerbergs valginitiativ er med i et kort klipp – og Joe Bidens «velgersvindel»-sitat vises i starten.

Det i sin tid mye omtalte Dominion-maskinsystemet nevnes ikke med ett ord og ei heller mistenkelige videoopptak fra valglokaler hvor opptellingen foregikk. I det hele tatt er 2000 Mules spekulativ og ensidig fokusert på de som angivelig har lagt ekstra stemmesedler i de rekordmange stemmeboksene.

I et annet forsøk på balanse nevnes både Al Gore og Michael Moore med sine dokumentarfilmer. At de med sine budskap nådde ut.

2000 Mules ville nådd ut – garantert – om de hadde «the smoking gun»: tekstmeldinger, e-post, brev eller annet skriftlig materiale og andre video- og lydbevis som faktisk viste det de påsto var sant. Og at de hadde intervjuer med folk som var med på den påståtte svindelen. Det er litt som UFO-ene eller Bigfoot. Hvorfor finnes det ikke gode HD- eller 4K-opptak av dette nå i vår moderne verden?

Det er også iscenesatte filmklipp av de som leverer valgsedler i boksene, men disse er ikke merket som iscenesatt. Det burde de vært. Så er det en god del ekte videoklipp, men de iscenesatte er laget slik at den gjengse seer ikke kan se forskjell eller forstå forskjellen.

Så er det en annen ting som er helt håpløst. Demokratene har oversatt filmen og lagt teksten på en blå bakgrunn, med det resultat at ca. 50 prosent av bildet dekkes av den norske teksten. Dette var utrolig slitsomt å lese og se på, og medførte at masse viktig informasjon i bildene forsvant.

Jeg måtte straks gi meg med å se på tekstingen og bare høre på den amerikansk-engelske talen. I tillegg ble filmen vist fra en PC, og med både over- og under menylinje fra datamaskinen visende. Dette er komplett uprofesjonelt for en kinovisning. Lyden var også dårlig, men kun enkel stereo fra fronten og ikke fulldekkende slik den bør være i en kinosal. I vår tid forventes en heldigital serverbasert visning, ikke en avspilling fra en PC.

Resultatet blir at alt virker mot den antatte hensikt. Filmen er ikke god, og det meste kan avvises, både overfor de som måtte være kritiske til USA-valget i 2020 og garantert de som mener at alt var OK.