Barn
Det er friminutt og Lykke, den 13 år gamle datteren til en profilert Arbeiderparti-politiker, skader klassekameraten Jamie, sønnen av en framtredende Frp-politiker.
Premiere: 13.09.2019
Distribusjon: Arthaus
Disco
På overflaten virker alt perfekt. 19 år gamle Mirjam er stedatteren til den karismatiske pastoren i menigheten Friheten. Som regjerende verdensmester i disco freestyle dans, og leder av frikirkens ungdomsgruppe er hun kirkens stolthet. Men under VM kollapser hun på dansegulvet, og nederlaget vekker spørsmål og uro i henne. Hjemme blir hun møtt med at hun må tro mer, tro bedre. Mirjam prøver, men kroppen svikter. I søken etter svar på hvor problemene hennes kommer fra, og i frustrasjon over å ikke bli sett, trekkes hun mot en strengere konservativ menighet. I hemmelighet drar hun på deres sommerleir.
Premiere: 04.10.2019
Distribusjon: Mer Filmdistribusjon
Håp
Hva skjer med kjærligheten når en kvinne midtveis i livet får tre måneder igjen å leve? Anja lever med samboeren Tomas i en storfamilie med felles barn og stebarn. På Lille Julaften får hun en uhelbredelig diagnose. Alene med sorgen og redselen, erkjenner Anja nødvendigheten av Tomas sin fulle hjelp og støtte. Norsk film av Maria Sødahl.
Premiere: 22.11.2019
Distribusjon: SF Studios
TORONTO, CANADA: Alle gode ting er tre for Andrea Bræin Hovig, fellesnevneren i Norges bidrag til den internasjonale filmfestivalhøsten.
Ikke før har Hovig hatt premiere på Dag Johan Haugeruds Barn i Venezia, før hun inntar Toronto med Maria Sødahls Håp og Jorunn Myklebust Syversens Disco.
– Det er tre strake – «hat trick»! utbasunerer hun mellom canadiske skyskrapere.
46-årige Hovig figurerer nemlig sentralt i samtlige ovennevnte filmer. Hun legger imidlertid ikke skjul på at hjertet hennes banker litt ekstra for Håp, som inngår i «Discovery»-avdelingen under prestisjearrangementet TIFF.
– Dette er den viktigste for meg personlig, erklærer hun.
– Det er her jeg har «vrengt innsiden ut». Jeg føler det som om jeg har gitt et organ til denne, og er forandret for alltid. Alt arbeid forandrer oss jo – men dette har forandret meg i betydelig grad.
Kreftdrama
I Sødahls selvbiografiske drama spiller Hovig kunstneren og mora som blir rammet av uhelbredelig kreft. Diagnosen foreligger like før jul, og både hun og samboeren (Stellan Skarsgård) får det travelt med å konfrontere de store spørsmålene gjennom høytida.
Gitt at Hovig figurerer i så å si hver scene, er begrepet «tour de force» nærliggende – uten at hun er så begeistret for akkurat det.
– Det er litt skummelt, for det ligger et faremoment der, innvender hun.
– Selv er jeg ikke glad i å se en film eller teaterforestilling hvor det eneste man skal diskutere etterpå, er hvor god skuespilleren er. Jeg er helt allergisk mot det, så jeg har prøvd å blokkere ut at dette er hovedrolle, har heller prøvd å være i kampen og dialogen. Jeg «zoomet inn» – og tenkte minst mulig på at «dette er svært, bla-bla-bla, Stellan Skarsgård».
Andrea Bræin Hovig er å se i tre filmer i den internasjonale festivalhøsten i år: Håp, Disco og Barn.
Europeisk drøm
Hovig mener å ha et like avslappet forhold til Hollywood-tilbudene som kan bli en følge at hun markerer seg på den internasjonale kinoduken i høst.
– Den amerikanske drømmen er ikke så brennheit hos meg, forteller hun.
– Jeg har aldri hatt den – og det er ikke noe jeg sier for å være jålete eller virke interessant. For meg skjer det like mye spennende på Rema 1000 – jeg kan bli helt mettet av inntrykk bare av å gå i butikken.
Hun tar seg i det.
– Å jobbe med europeisk film er en annen sak. Jeg har veldig lyst til å jobbe mer i Skandinavia, for det er så mange regissører jeg har lyst til å samarbeide med, og så mange skuespillere jeg har lyst til å treffe og gjøre dialoger med.
Nervøs for Norge
– Og det blir ikke nedtur med Håp-norgespremiere i november etter glamorøs stjernebehandling ved Lake Ontario?
– Vet du, disse festivalene er litt utenomjordiske for meg. Jeg blir overhodet ikke nervøs her. Nervøs kommer jeg først til å bli i Oslo, hvor det vil være venner og familie og kolleger til stede, sier Hovig.
– Her kjøres jeg liksom bare rundt. Du har hørt anekdoten om den indiske yogien som blir sittende på Gardermoen, fordi sjelen hans ikke er ankommet? Vel, litt sånn føler jeg det. (NTB)
Facebook
RSS