Historikk om Gjøvik Kino
Gjøvik har hatt kommunal kinodrift siden 1914 hvor det ble det inngått en årlig leieavtale med Gjøvik Arbeidersamfund pålydende kr 2000,-. I 1959 flyttet kinoen ned til Strandgata, og ble da nærmeste nabo med nybygde Strand Hotell.
Februar 1990 åpnet Gjøvik kommune sitt nye flerkinoanlegg, og kunne da for første gang i historien skilte med tre saler.
20. august 2004 ble den største salen pusset opp hvilket resulterte i 500 seter med høy sittekomfort.
11.mars 2011 åpnet nyoppussede teaterlokaler og nybygd kulturhusdel. Samtidig ble kinodriften digitalisert.
I januar og mars 2016 fikk kinoen nye saler, 2 og 3. Se hovedsaken for detaljer.
Gjøvik Kino og Scene er i dag et særdeles aktivt kulturhus med kinosaler, scener og foajeområder i daglig bruk. Flere av salene/arenaene har flere funksjoner og samboerskapet med et hotell gir også spennende muligheter hva gjelder mat og servering i forbindelse med ulike kulturarrangementer, konferanser og eventer.
Gjøvik Kino har et årlig besøk på omlag 110-120.000, og det vises 6-8 forestillinger daglig. I tillegg til kassasuksessene er det en nedfelt målsetning at det skal frigjøres plass til kvalitetsfilmer, kalt Filmperler, og gode barnefilmer.
Det er tre amfisaler med henholdsvis 500, 123 og 76 plasser. Sal 2 og 3 er også mye brukt som konferansesaler på dagtid. Sal 1, den største salen, kalles også «hovedscenen» da den er en B+ scene. Det er den som brukes av Riksteatret, Teater Innlandet, en rekke profesjonelle artister og lokale kulturaktører.
I tillegg har huset en Friscene «black box» på 120 km2 med en kapasitet på 200 stående publikummere evt. 150 med stoloppsett. Vegg i vegg finner vi Kafèscena med en kapasitet på 200-400 personer alt avhengig av bruken av rommet. Og rett utenfor der igjen har vi Kulturtrapp et permanent amfi med plass til ca. 150 stk.
Kilde: Gjøvik Kultursenter
KINOMAGASINETs tur til Gjøvik ble muliggjort grunnet reisestøtte fra Kosmorama – Trondheim internasjonale filmfestival og Norsk filmkritikerlag, ettersom vi valgte å kjøre bil på strekningen Oslo – Trondheim.
TIPS OSS om gjerne om nye kinoprosjekter, som er i planleggings-, gjennomførings- eller lanseringsfasen!
GJØVIK: To flunkende nye kinosaler, begge med noe av det råeste av kinoteknisk utstyr og komfort, er nå satt i drift hos Gjøvik Kino & Scene. KINOMAGASINET har besøkt kinoen.
En stolt og svært fornøyd Alf Helge Dyste Iversbakken, fagleder kino hos Gjøvik Kino & Scene, viser oss rundt i de flotte lokalene i sentrum av mjøsbyen Gjøvik. Her er det hotell, restauranter, konsertsal og kino. Det var faktisk for 26 år siden at Gjøvik fikk tre kinosaler, og senest i 2004 ble hovedsalen, sal 1, oppusset.
Men i denne omgang er det sal 2 og 3 som fikk sjansen til å skinne. Planleggingen har gått over fem år, men i 2015 ble det hele bestemt, og anbudsrunden gikk sin gang. Markedsleder Unique Cinema Systems (UCS) fikk hovedoppdraget av kinoteknisk utstyr.
Tor Brede Michelsen er salgssjef i UCS og var også med da Dyste Iversbakken viste oss rundt. Men dette er ikke en salgssjef lik de man gjerne ser for seg innen business. Michaelsen er «hands on» og like mye teknisk sjef, som salgssjef. Han monterer, skrur og tilpasser. Lyd og bilde av den ypperste kvalitet er hans mål.
STATUS
– Hvordan har så dette gått? Kinolederen forteller:
– Disse salene er nå totalt oppusset, med ny lufttilførsel, varme, taktekking – alt innvendig er pusset opp. Vi stengte sal 2 i begynnelsen av november 2015. Så åpnet vi sal to første helg etter nyttår, og stengte sal 3 den 4. januar, og så kunne vi nå åpne den i midten av mars 2016.
Unni Heimdal, Leder Gjøvik Kultursenter, forteller til KINOMAGASINET at det i starten var snakk om en bygningsmessig rehabilitering, mens det kinotekniske kom inn etterhvert.
Heimdal poengterer at salene også er konferansesaler. De driver i samarbeid med hotellet, og konferanser er like naturlig å ha i de nye salene, som kinovisninger.
– Konferansedelen en viktig del av det hele. Det er med og gir høy avkastning på investeringen. Et viktig argument brukt overfor politikere at salene også er i bruk på dagtid.
FOKUS PÅ DOLBY ATMOS
– Kinoopplevelsen. Hva har dere fokusert på?
Dyste Iversbakken svarer:
– Det vi tenkte mest på var totalopplevelsen. En kinogjenger er mer opptatt av stolen, enn hva som finnes av teknisk utstyr. Vi ville øke totalopplevelsen i positiv retning. Vi er veldig fornøyd med Skeies stoler og UCSs utstyrsvalg. Vi er glad for å få Dolby Atmos. Lydsystemet kom i 2012, og selv om en kjede som Nordisk Film Kino ikke er så hissige på Atmos, er et en fin ting for oss å si at vi har det!
– Hvorfor er det viktig for dere å fronte Dolby Atmos?
– Jeg mener folk er mer bevisst på de tekniske tingene i forhold til hjemmekinomarkedet. Jeg setter ikke likhetstrekk mellom de to. Det å gå på kino er en annen aktivitet enn å sitte hjemme. Med Dolby Atmos er det et verktøy for en filmregissør. Det å fortelle historier på en mer autentisk måte som gjør at du kan vekke oppmerksomheten til seeren. Det er fokus på det. Lillehammer og Hamar, vår nabokinoer, har nå Dolby Atmos. Storfilmen Bølgen hadde systemet og vi får flere norske filmer med Dolby Atmos. Da er det viktig å henge med. Det er et fint signal å sende at vi vil ligge i forkant.
– Hvordan skal salene og spesielt Dolby Atmos markedsføres?
– Vi har fortalt om det jevnt i mange måneder. Vi har også drevet internopplæring. Vi er stolte av det, vi synes det er et godt produkt og vi vil fortelle hva det er! Vi har ambassadører, gjester som er glade i film og som går mye på kino. De setter pris på det. Nå som vi startet opp for fullt med begge salene viser vi nyere filmer som The Revenant og Deadpool med Dolby Atnos, og vi har ønskerepriser på filmer med systemet, som Mad Mad: Fury Road og Star Wars: The Force Awakens. Og så har jo Batman v Superman: Dawn of Justice denne lydopplevelsen også …
Kulturhussjef Unni Heimdal mener det er «helhetsopplevelsen» som betyr noe for gjennomsnittspublikum.
– Jeg tror ikke Atmos i seg selv er salgsutløsende, men det er et poeng å velge fremtidens teknologi. Det er viktig at publikum merker en reell forbedring fra de gamle salene. Vi vet, fra brukerundersøkelser, at publikum valgte bort disse salene grunnet slitasje og dårlig komfort på stoler, lyd og lerrett, og heller ville se filmene i hovedsalen.
– Lyd, bilde og sittekomfort er det viktigste, sier Tor Brede Michelsen fra UCS.
TEKNISKE SPESIFIKASJONER & DETALJER
De to salene (sal 2 og 3) i Gjøvik Kino bød på flere utfordringer grunnet takhøyden og utformingen av rommene, bekrefter Tor Brede Michelsen fra UCS.
Han sier at det har vært krevende, av flere årsaker. En er at i bakre del av salen er det et slags overbygg, hvor teknisk rom ligger. Det å få gitt god lyd i den senkende bakre del av rommene, var vanskelig. Det ble løst med flate høyttalere med 120 grader spredning av lyden. Også i den normale delen av rommet sendes projektorbildet høyt i taket, som skapte utfordringer med slagskygger av høyttalerne i taket. De kunne ikke innfelles da taket var i betong.
Vi biter oss merke til at alle høyttalerne er av det australske merket Krix, et for oss noe ukjent merke.
– Vi pleide å bruke Yamaha og Klipsch. Etter at jeg snublet over Krix, og fikk høre kvaliteten på lyden, så har vi ikke installert noe annet enn Krix. Vi er Europa-distributør for de, forteller Michaelsen.
– Det installeres veldig mye Krix i Asia. Alle «high-end»-kinoer har det, hevder UCS’ salgssjef.
Her er mer detaljinformasjon:
Sal 2: hadde 150 seter – har nå 123, hvor bakerste rad er sofaer/tosetere
Sal 3: hadde 90 seter – har nå 76, hvor bakerste rad er sofaer/tosetere
Skeie har levert setene Sonate, med recliner, uten vipp i setet.
«Vi er veldig fornøyd. Det er gode stoler og vi har fått fine tilbakemeldinger fra publikum», sier Alf Helge Dyste Iversbakken, fagleder kino hos Gjøvik Kino & Scene.
2 x Harkness Clarus XC 170 miniperforert lerret
MasterImage 3D system
2 x Christie CP4220 DLP
2 x Christie linse; 1.25 – 1.83 High Brightness lense
2 x Dolby CP 850 lydprossessor
14 x Yamaha XMW forsterkere
4 x Yamaha TXN forsterkere
6 x Krix KX- 5920T fronthøyttalere
2 x Krix KX- 4610 sub (senter)
4 x Krix KX – 4210 sub (sidevegger)
74 x Krix KX 1870/ 1061/ 1570 sourrund høyttalere
2 x Ampetronic ILD 500 Professional Audio Induction Loop Driver (høreslynge forsterker, levert etter siste krav ift Universiell Utforming)
Nytt ellers er et veldig oppdatert konferansesystem:
1 x Håndholdt trådløst
3 x Bøyler trådløst
(Sennheiser Evolution D1)
HDMI
VGA + Minijack
Dataport
Ethernet inn
Trådløst nett
Alt styres fra touch skjerm på talerstol
Stikkkontakter i salen for ladning av pc/mobil/nettbrett
400 LUX belysning for konferanse, hvis ønskelig (kontor standard)
Luft/ varme/akustikkplater/ vegger/gulv/ tak er nytt – LED alle steder.
Konferanselampene er levert av Bright, mens alt av taklamper/trappeneselys er levert av Gjøvik Installasjon. Seterad-belysning er levert av Skeie.
KLASSISK: Fysiske plakater har fortsatt sin funksjon. Her i uteområdet på Gjøvik Kino & Scene. Foto: John Berge INNBYDENDE: Slik ser inngangsområdet ut til kinoen inne i bygget. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
KINOMAGASINET © KLASSISK: Fysiske plakater har fortsatt sin funksjon. Her i uteområdet på Gjøvik Kino & Scene. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
Bygget som huser Gjøvik Kino & Scene kalles Strand og huser også restauranter, spa og hotell. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
spa og hotell. Foto: John Berge
Facebook
RSS